Foreningen for førstelektorer og dosenter
Digitale dimensjoner i dosentstigen.
Denne artikkelen fra Higher Education Research & Development er en undersøkende samtale mellom Russel (Butson) og Rachel (Spronken-Smith) om forskning og generativ kunstig intelligens. Den reiser to spørsmål: Er forskning nå blitt bytteverdi i jakten på status og forfremmelse på bekostning av bruksverdien som ligger i å utvikle gode liv? Gir KI bidrag til det Read More …
UH-sektoren preges av en internasjonal bølge fra undervisningsplikt til forskningsfri. Det interessante og gjeve sies å være forskningsaktiviteter. Det bygger akademisk karriere. De UF-tilsatte spør: What’s in it for ME? Undervisning, derimot, skyves over på nytilsatte, stipendiater og andre med mindre innflytelse når oppgavene fordeles. Man står nå i fare for å sementere dette ved å Read More …
Det står nå en diskusjon om dosentstigen og kriteriene for tilsetting og opprykk. Det er særlig spisset i tre alternativer om hva 1.lektorer og dosenter må levere for å være kvalifiserte til disse stillingene: F: Forskning i omfang og på nivå med Ph.D., – i praksis 3 forskningsartikler og innramming (kappe eller profileringsdokument). U: Eksperimentelt Read More …
Stortingsmelding 19 (2023-2024) er tydelig på å omdefinere dosentstigen fra FoU til undervisnings- og profesjons-praksis. En tidligere orientering mot institusjonelt utviklingsarbeid er fjernet. Rettere sagt: Utviklingsarbeid er til stede som antydning. Det er fleire moglege vegar til å styrke fagmiljøa i profesjons-utdanningane… Ein måte å gjere det på er å tilsette fleire dosentar eller førstelektorar. Dosentstigen Read More …
The Devil is in the Details, heter det. Det er tydeligere i organiseringen og fordelingen av de ansattes arbeidstid i høyere utdanning. Rektorat og HR-administrasjon tar rollen som overordnet arbeidsleder og fordeler tid I forhold til produksjonsresultat. Her er det forskningsfri fra undervisningsplikten det som regel står om. Enkelte institusjoner innser at de også må Read More …
I et innlegg i Journalisten 31.03.2024 kritiserer Martin M. Hvattum NRKs og andre mediehus’ bruk av kunstig intelligens (KI) for å lage illustrasjoner. Det svekker kvaliteten i det visuelle innholdet og tilliten mellom redaksjonen og deres publikum: Kvalitet: KI kan være effektiv og kostnadsbesparende, men ikke erstatte faglig dyktighet og kreativitet som profesjonelle illustratører bringer Read More …
En ting er samspill mellom bruker og et KI-program, noe annet å bygge KI-løsninger der flere programmer eller instanser snakker med hverandre. Dette har vært i bruk for å trene opp KI-maskiner. Nå flyttes prinsippet over i brukssituasjoner. Vi kan be KI-programmet skrive notater, huskelister – og nye programmer – til seg selv. Et styreprogram, Read More …
Universitetsavisa Khrono har en god reportasje om strammere økonomiske rammer 25.03.2024. Her er en kommentar. God reportasje! Med all sympati og solidaritet: Jærtegnene var mange. I oppslaget summeres de til et økonomisk problem. Er dette en syklisk bølgedal der vi snart er på opptur igjen? Jeg tror vi må la det håpet fare. Dette er strukturelt. Read More …
Maskinell klassifikasjon og gjenskaping har vist seg effektivt i tekstarbeidet. Generativ KI kan utvikle disposisjon, oversiktsforelesninger, detaljforklaringer osv. for et gitt emne [oversikt]. Et annet utviklingsområde gjelder det å behandle bildepunkter (piksler). Der vi på 1980-tallet kunne gjøre tilfeldige utvalg av piksler i bilder av veiskilt for å identifisere hele skiltet ad statistisk vei, er Read More …
The Raccoon Gang er et ukrainsk konsulentselskap som har spesialisert seg på Open edX-plattformen. I likhet med systemer fra andre aktører i sektoren utvikler de KI-baserte funksjoner, her kalt AI Assistant for Educators. De settes ofte opp som støtte for å utvikle digitale læreverk samt i undervisning og evaluering. Nedenfor er et eksempel på hvordan. Read More …