Foreningen for førstelektorer og dosenter
Digitale dimensjoner i dosentstigen.
Å legge hele pensum inn sammen med forespørsler til KI kan gi mer presis faglig tilbakemelding. En metode går ut på å fylle “kontekstvinduet” med slikt stoff. Google’s FoU-arbeid rundt kunstig intelligens har resultert i design og metoder for å “etterfylle” Gemini, som er Googlse KI-maskin, når man gir den ordre. Antall tokens som kan Read More …
Når man står overfor komplekse problemer i et utviklingsarbeid, kan det være nyttig å analysere det ved å bryte ned i mindre håndterbare deler eller nivåer. Det hjelper til å forstå systemets deler, deres interaksjon og hvordan de samlet bidrar til det overordnede problemet [liste v/ChatGPT 4]: Forstå det store bildet: Begynn med å identifisere Read More …
Det er opplest og langt på vei vedtatt at det norske samfunnet trenger etter- og videreutdanning (EVU) i tråd med skiftende behov og teknologisk utvikling. Det gjelder mange yrker. Men gjelder det akademia? Der ser man kanskje for seg at dette behovet er tilfredsstilt på automatgir? Kunnskapsarbeidets former og organisering er kanskje per definisjon å Read More …
Det er en gryende bevegelse for å integrere KI i undervisningen i norsk UH-sektor. Det skjer i et spenn mellom det lærerne gjør for å utvikle lærestoff for sine studenter og det studentene gjør for å utvikle lærestoff for seg sjøl. (Her ser vi da bort fra studentenes bruk av KI for å besvare oppgaver Read More …
Universitetet i Tartu, Estland (grunnlagt 1632) er vertskap for ICITL-konferansen 2024. Konferansen holdes i midten av august og kan ha interesse for flere. Der arrangeres det et eget spor om KI med interessante dimensjoner, også for kvalifisering gjennom utviklingsarbeid for dosentstigen (noen emner er spesielt uthevet nedenfor). Om tida blir knapp, kan man kanskje tenke Read More …
Digitalt humaniora har ofte to presiseringer: Humanistisk fundert analyse av den digitale utviklinga. Digitale dimensjoner og bidrag til FoU i humaniora. Det siste året er det opprettet et akademisk nettverk for interessenter på begge dimensjoner og i snittet mellom dem. Dette kan også være interessant for kvalifisering i dosenstigen i et utviklingsperspektiv, f.eks. Bedret leseferdighet Read More …
En enkel og lett ironisk navngitt modell for digitaltekst i høyere utdanning ble utformet 2013-14. Denne PISA-modellen markerte et prinsippielt anslag for en tredeling av studentenes arbeidstid i Interaktivt samarbeid (kalt seminar & webinar, men omfattet også praksis, lab, ekskursjon o.l.) Online-arbeid. Stille, sakte lesning. Den la opp til en allsidighet som har blitt forsømt Read More …
IBL er et elæringsfirma med base i USA og har vært ledet av far&sønn Amigot med spanske aner. Det forklarer kanskje intensiteten. IBL redigerer en god nyhetstjeneste på https://iblnews.org/ og har lagt særlig vekt på plattformen Open edX. Den blir nå utvidet med KI-baserte “assistentlærere”: Sønn Miguel Amigit forklarer Det har stor betydning at slike Read More …
HK-dir inviterte til åpen møte om forslag til nye stillingskriterier 13.02 under god ledelse av senorrådgiver Linda Lien. Fra Dosentforeningen holdt leder Tore Rokkan et godt innlegg. Jeg tok også ordet på egne vegne. Det ble knapt om tid, så jeg droppet noen momenter fra innlegget. De er gjengitt her. 13.03.24 Helge Høivik Digitaliseringen har Read More …
I forslag til nye kriterier for dosentstigen er det å utvikle nye læremidler nevnt som et eksempel på faglig utviklingsarbeid. Det kan skape reelle forandringer, har spredningseffekt, gir godt grunnlag for fleksible emner og studieprogrammer i og mellom institusjoner, EVU og livslang læring. Et godt stykke på vei er digitale læringsmidler sin egen dokumentasjon, slik Read More …