Foreningen for førstelektorer og dosenter
Kriterier for tilsetting og opprykk
Veien framover for de store profesjonsutdanningene har to grøftekanter, – den akademiserende drift på høyre side og den rene praktisisme på den venstre. Etter å markere sterkt at vi må opp av den første, kunne det samtidig se ut som om forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel skrittet rett over i den andre. I et Read More …
Innspill til høringsuttalelsen fra Dosentforeningen (Helge Høivik) Det er ulike syn i Dosentforeningen om å fjerne det formelle forskningskravet for tilsetting og opprykk I dosentstigen. Vi skiller her mellom ulike presiseringer av frasen forskning- og utviklingsarbeid (FoU) med de to begrepskategoriene forskning utviklingsarbeid Den pragmatiske bruk av “FoU” har over tid blitt en innsnevring til Read More …
Lederen i Forfatterforeningen, Bjørn Vatne, leverer et glimrende forsvar for kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid i Klassekampen 09.04.2024. Med noe justering kan samme perspektiv gjøres gjeldende også for eksperimentelt utviklingsarbeid i høyere utdanning. Det gjelder generelt, og i særlig grad det å kombinere forfatterskap av digitale læreverk med kreativ operativ fagdidaktikk. Her er en oppsummering med Read More …
Personlig svar til Et tydelig linjeskifte (Khrono 08.04.24): Stortingsmelding 19 har riktig diagnose av akademisk drift gjennom et par tiår. Advarslene var mange hele veien. Nå skal vi opp av den grøfta. Bra! – Bare for å falle i den andre? Dosentstigen hadde to bærebjelker gjemnom artikkelskriving (forskningen) og utviklingsarbeid. Den tredje i form av personlig pedagogisk praksis Read More …
Stortingsmelding 19 (2023-2024) sier at de høyere utdanningene står i et spenn mellom akademisering og profesjonsnærhet (kap 2.2.2). Akademisering er prosessen der tradisjonelle høgskoleutdanninger beveger seg mot disiplinfagutdanningene på universitet: Eit utviklingstrekk som er mykje drøft, er såkalla akademisk drift og kva denne akademiseringa har å seie for innhaldet i og kvaliteten på utdanningane og Read More …
Den nye profesjonsmeldinga legges fram fredag (5/4). Der vil det være mye å bite i for den som søker ansettelse og opprykk i dosentstigen. Det kan så langt se ut til at noen sentrale punkter i kritikken mot (hastverket med) å bli universitet som har stått siden årtusenskiftet, har vist seg berettiget. Kanskje pådrivet for Read More …
Det ser ut til at Kunnskapsdepartementet vil åpne for å rekruttere dyktige skolelærere og sykepleiere direkte til 1.lektorstilling. Det er for å styrke erfaringskunnskap i profesjonsutdanningene. Det er gunstig med noen som kan fortelle det som det er. Forskning og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel siteres i Klassekampen 22.03.2024: Det at vi nå fjerner kravet om Read More …
Det er ikke mange år siden at stillingen som førstelektor ble oppfattet – av alle – som B-kategori og varmestue før det egentlige opprykket til førsteamanuensis; og for dem som ikke helt fikk det til. Så var professorat neste trinn I karrierestigen. Det lå sterk motivasjon til grunn. Med professortittel kan man som regel Arbeide Read More …
I et New York Times-essay 09.03.24 av høyremannen Christoffer Caldwell omtales boka La Défaite de l’Occident (Det tapende Vesten) fra den venstre-orienterte franskmannen Emmanuel Todd. Her handler det både om produksjonsstatistikk, demografi og andre variable. Begge er opptatt av kulturelle faktorer. Det har interesse i vår sammenheng. Om utdanning sies det (med Caldwells ord): I Read More …
Helge Høivik Overgangen fra industri til tjenesteyting og kunnskapsøkonomi har endret kunnskaps-organisering, dens institusjonalisering, formidling og videreutvikling. Alt virker inn på fundament og framtredelse i høyere utdanning. Mer pragamatisk kom det til uttrykk i vekst og omdanning med nye oppgaver og karriereveier. Man kan tolke nye kriterier for tilsetting og opprykk i professor- og dosent-stigen Read More …