Kvalitet i utviklingsarbeid

Lederen i Forfatterforeningen, Bjørn Vatne, leverer et glimrende forsvar for kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid i Klassekampen 09.04.2024. Med noe justering kan samme perspektiv gjøres gjeldende også for eksperimentelt utviklingsarbeid i høyere utdanning. Det gjelder generelt, og i særlig grad det å kombinere forfatterskap av digitale læreverk med kreativ operativ fagdidaktikk. Her er en oppsummering med Read More …

F eller U?

Det står nå en diskusjon om dosentstigen og kriteriene for tilsetting og opprykk. Det er særlig spisset i tre alternativer om hva 1.lektorer og dosenter må levere for å være kvalifiserte til disse stillingene: F: Forskning i omfang og på nivå med Ph.D., – i praksis 3 forskningsartikler og innramming (kappe eller profileringsdokument). U: Eksperimentelt Read More …

Opp av ei grøft – ned i den andre?

Personlig svar til Et tydelig linjeskifte (Khrono 08.04.24): Stortingsmelding 19 har riktig diagnose av akademisk drift gjennom et par tiår. Advarslene var mange hele veien. Nå skal vi opp av den grøfta. Bra! – Bare for å falle i den andre? Dosentstigen hadde to bærebjelker gjemnom artikkelskriving (forskningen) og utviklingsarbeid. Den tredje i form av personlig pedagogisk praksis Read More …

Fra akademikk til praktisisme

Stortingsmelding 19 (2023-2024) er tydelig på å omdefinere dosentstigen fra FoU til undervisnings- og profesjons-praksis. En tidligere orientering mot institusjonelt utviklingsarbeid er fjernet. Rettere sagt: Utviklingsarbeid er til stede som antydning. Det er fleire moglege vegar til å styrke fagmiljøa i profesjons-utdanningane… Ein måte å gjere det på er å tilsette fleire dosentar eller førstelektorar. Dosentstigen Read More …

Garantisten

Stortingsmelding 19 (2023-2024) sier at de høyere utdanningene står i et spenn mellom akademisering og profesjonsnærhet (kap 2.2.2). Akademisering er prosessen der tradisjonelle høgskoleutdanninger beveger seg mot disiplinfagutdanningene på universitet: Eit utviklingstrekk som er mykje drøft, er såkalla akademisk drift og kva denne akademiseringa har å seie for innhaldet i og kvaliteten på utdanningane og Read More …

Faglitterær krise?

Universitetsavisa Khrono har en god reportasje om strammere økonomiske rammer 25.03.2024. Her er en kommentar. God reportasje! Med all sympati og solidaritet: Jærtegnene var mange. I oppslaget summeres de til et økonomisk problem. Er dette en syklisk bølgedal der vi snart er på opptur igjen? Jeg tror vi må la det håpet fare. Dette er strukturelt. Read More …

Kastes barnet ut med badevannet?

Det ser ut til at Kunnskapsdepartementet vil åpne for å rekruttere dyktige skolelærere og sykepleiere direkte til 1.lektorstilling. Det er for å styrke erfaringskunnskap i profesjonsutdanningene. Det er gunstig med noen som kan fortelle det som det er. Forskning og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel siteres i Klassekampen 22.03.2024: Det at vi nå fjerner kravet om Read More …

Dosenstigen = B-kategori?

Det er ikke mange år siden at stillingen som førstelektor ble oppfattet – av alle – som B-kategori og varmestue før det egentlige opprykket til førsteamanuensis; og for dem som ikke helt fikk det til. Så var professorat neste trinn I karrierestigen. Det lå sterk motivasjon til grunn. Med professortittel kan man som regel Arbeide Read More …

Svikter verdigrunnlaget?

I et New York Times-essay  09.03.24 av høyremannen Christoffer Caldwell omtales boka La Défaite de l’Occident (Det tapende Vesten) fra den venstre-orienterte franskmannen Emmanuel Todd. Her handler det både om produksjonsstatistikk, demografi og andre variable. Begge er opptatt av kulturelle faktorer. Det har interesse i vår sammenheng. Om utdanning sies det (med Caldwells ord): I Read More …