Foreningen for førstelektorer og dosenter
Kriterier for tilsetting og opprykk
Stortingsmelding 19 (2023-2024) sier at de høyere utdanningene står i et spenn mellom akademisering og profesjonsnærhet (kap 2.2.2). Akademisering er prosessen der tradisjonelle høgskoleutdanninger beveger seg mot disiplinfagutdanningene på universitet: Eit utviklingstrekk som er mykje drøft, er såkalla akademisk drift og kva denne akademiseringa har å seie for innhaldet i og kvaliteten på utdanningane og Read More …
Den nye profesjonsmeldinga legges fram fredag (5/4). Der vil det være mye å bite i for den som søker ansettelse og opprykk i dosentstigen. Det kan så langt se ut til at noen sentrale punkter i kritikken mot (hastverket med) å bli universitet som har stått siden årtusenskiftet, har vist seg berettiget. Kanskje pådrivet for Read More …
Universitetsavisa Khrono har en god reportasje om strammere økonomiske rammer 25.03.2024. Her er en kommentar. God reportasje! Med all sympati og solidaritet: Jærtegnene var mange. I oppslaget summeres de til et økonomisk problem. Er dette en syklisk bølgedal der vi snart er på opptur igjen? Jeg tror vi må la det håpet fare. Dette er strukturelt. Read More …
Det ser ut til at Kunnskapsdepartementet vil åpne for å rekruttere dyktige skolelærere og sykepleiere direkte til 1.lektorstilling. Det er for å styrke erfaringskunnskap i profesjonsutdanningene. Det er gunstig med noen som kan fortelle det som det er. Forskning og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel siteres i Klassekampen 22.03.2024: Det at vi nå fjerner kravet om Read More …
Det er ikke mange år siden at stillingen som førstelektor ble oppfattet – av alle – som B-kategori og varmestue før det egentlige opprykket til førsteamanuensis; og for dem som ikke helt fikk det til. Så var professorat neste trinn I karrierestigen. Det lå sterk motivasjon til grunn. Med professortittel kan man som regel Arbeide Read More …
I et New York Times-essay 09.03.24 av høyremannen Christoffer Caldwell omtales boka La Défaite de l’Occident (Det tapende Vesten) fra den venstre-orienterte franskmannen Emmanuel Todd. Her handler det både om produksjonsstatistikk, demografi og andre variable. Begge er opptatt av kulturelle faktorer. Det har interesse i vår sammenheng. Om utdanning sies det (med Caldwells ord): I Read More …
Helge Høivik Overgangen fra industri til tjenesteyting og kunnskapsøkonomi har endret kunnskaps-organisering, dens institusjonalisering, formidling og videreutvikling. Alt virker inn på fundament og framtredelse i høyere utdanning. Mer pragamatisk kom det til uttrykk i vekst og omdanning med nye oppgaver og karriereveier. Man kan tolke nye kriterier for tilsetting og opprykk i professor- og dosent-stigen Read More …
Under tittelen Et spørsmål om kvalitet i Klassekampen 09.03.24 tar Tor Eystein Øverås for seg saksprosa opp mot skjønnlitteratur i lett polemisk stil. Det er et stykke herfra til spørsmålet om skriftliggjøring av FoU-arbeider for opprykk langs de to stigene i akademia. Men det er strukturelle likheter i idegrunnlag og argumentasjon. Ulikt på samme nivå? Kan Read More …
.. versus aksjonsforskning Det er ulike definisjoner og tilnærminger til aksjonsforskning. Her gjøres en avgrensning basert på hensikt: Forskning, også aksjonsforskingen, er primært rettet mot å vinne ny innsikt. (eksperimentelt) Utviklingsarbeid er primært rettet mot å framskaffe nye eller sterkt forbedrede produkter eller prosesser. Men begge kan ha noe av det andre i seg. Det Read More …
I The Age of Capital: 1849-1875 skriver E. J. Hobsbawm En betydelig konsekvens av vitenskapens inntog i industrien var at utdannings-systemet ble stadig viktigere for industriell utvikling. Pionerene i den første industrielle fasen, Storbritannia og Belgia, var ikke blant de mest lesekyndige folk, og deres systemer for teknologisk og høyere utdanning (med unntak av det Read More …