Knape tdr & kunnskapsutvikling

Helge Høivik Overgangen fra industri til tjenesteyting og kunnskapsøkonomi har endret kunnskaps-organisering, dens institusjonalisering, formidling og videreutvikling. Alt virker inn på fundament og framtredelse i høyere utdanning. Mer pragamatisk kom det til uttrykk i vekst og omdanning med nye oppgaver og karriereveier. Man kan tolke nye kriterier for tilsetting og opprykk i professor- og dosent-stigen Read More …

Et spørsmål om stipend

Under tittelen Et spørsmål om kvalitet i Klassekampen 09.03.24 tar Tor Eystein Øverås for seg saksprosa opp mot skjønnlitteratur i lett polemisk stil. Det er et stykke herfra til spørsmålet om skriftliggjøring av FoU-arbeider for opprykk langs de to stigene i akademia. Men det er strukturelle likheter i idegrunnlag og argumentasjon. Ulikt på samme nivå? Kan Read More …

Eksperimentelt utviklingsarbeid ..

.. versus aksjonsforskning Det er ulike definisjoner og tilnærminger til aksjonsforskning. Her gjøres en avgrensning basert på hensikt: Forskning, også aksjonsforskingen, er primært rettet mot å vinne ny innsikt. (eksperimentelt) Utviklingsarbeid er primært rettet mot å framskaffe nye eller sterkt forbedrede produkter eller prosesser. Men begge kan ha noe av det andre i seg. Det Read More …

Ekstrem oppussing?

I The Age of Capital: 1849-1875 skriver E. J. Hobsbawm En betydelig konsekvens av vitenskapens inntog i industrien var at utdannings-systemet ble stadig viktigere for industriell utvikling. Pionerene i den første industrielle fasen, Storbritannia og Belgia, var ikke blant de mest lesekyndige folk, og deres systemer for teknologisk og høyere utdanning (med unntak av det Read More …

Hagtvet om masseuniversitet

Hva skjer med universitetene? Det er professor Bernt Hagtvet som i kjent stil retter sine spørsmål til statståd Oddmund L. Hoel i Klassekampen 02.03.24: Det gjelder de numeriske store institusjonene i Oslo (UiO/26K, OsloMet/23K), Trondheim (NTNU/44K) og Bergen (UiB/20K) og det gjelder de nye geografisk store som er eller blir universiteter som HVL, INN og Read More …

Tre posisjoner

Når vi forholder oss til komplekse spørsmål er det vanlig med et begrenset antall mulige standpunkter eller posisjoner som også er internt og innbyrdes konsistente. Vi kan ikke velge fritt i hyllene, men må avdekke og navigere mellom de mulige utviklingsretningene eller dypstrukturene som situasjonen stiller opp. I spørsmålene rundt kriteriene for inngang til og Read More …

Opprykk til professorstigen?

Skal den som er tilsatt som lektor kunne søke opprykk til førsteamanuensis? I det nye forslaget må man ta første trinn opp dosentstigen. Det kan gjelder opptil 4.000 kolleger. Det nye forslaget stenger altså for opprykk til 1.amanuensis fra lektor/lærer. Man må i steden søke utlyst stilling med avlagt Ph.D. og pedagogisk kompetanse i bagasjen. Read More …

Finlese Frascati

Frascati-manualen [på norsk PDF] gjør en tredeling av FoU i grunnforskning anvendt forskning eksperimentelt utviklingsarbeid De tre kategoriene beskrives slik: Dette er ingen en-veis prosess og det er ikke tette skott: Frascati-manualen forstår universitetenes forskning som jakten på epistemisk nyvinning (entirely new advancement in knowledge): Dette er et strengt krav. Det faller ikke sammen med Read More …