Foreningen for førstelektorer og dosenter
EIlif Trondsen er norsk-amerikaner med godt kjennskap til spenningen mellom klassisk akademisk utdanning og den voksende interesse for ferdigheter (skills). I USA har dette en sterk forankring i store selskaper som IBM og Microsoft, men også i akademiske sirkler. Det springer ut av et behov for kvalifisering som utdanningssystemet ikke tilfredsstiller. I en interessant epost-utveksling Read More …
oredrag på Læringsfestivalen ved NTNU 2023 [HTML]. Vi legger her særlig vekt på Ruth Gramhams foredrag som bygger på 5 års arbeid, men med opptakt fra 2013. Career Framewok for University Teaching Noen hovedpunkter blir særlig trukket fram. Det er mangel på Klare og anerkjente definisjoner av nivåer for god undervisning. Former og metodologi for Read More …
Innlegg av Sintef-forsker Tor Sporsem i Klassekampen 26.08.2023. Derfor kommer programmene lett i veien for formidling som bare kan skjøttes av den klassiske mester-svenn-modellen.
Norce ved konsernsjef Håverstad og leder for samfunnskontakt Sandnesmo skriver i Khrono at forholdene må legges til rette for tettere bånd mellom de som forsker og de som tar forskningsresultatene i bruk. Man kan legge til at “brukerne” av ny kunnskap også er undervisere og studenter: Det er her translasjonsforskningen har kommet inn. Det er Read More …
Det er vanlig å se for seg en alternativ karrierevei på pedagogisk grunn. Dette synet har noen innebygde problemer. Det eksisterer en komplett og tradisjonell kvalifiseringsvei i disiplinfaget pedagogikk. Den kan utvides med fagdidaktisk spesialisering. Her bygges karriere via veletablerte eksamensordninger for bachelor-, master- og Ph.D.-grader. Det er nasjonalt pålegg om at UH-institusjonene skal ha Read More …
Torunn Guttormsen, Nina Holtan og Knut Mørken ved Universitetet i Oslo har skrevet et notat med økonomisk begrunnelse for 1.lektor/dosent-veien og kriterier for opprykk. De skriver bl.a. Våre faglærere er stort sett førsteamanuenser og professorer med betydelige krav om forskningsprogresjon. De må ta innover seg kravene til økt pedagogisk kompetanse, men det er vanskelig å Read More …
Et oppslag I Khrono 2. Juli 2023 [HTML] gir en viss oversikt over antall veiledningstimer som tilstås i doktogradsløpene: Rune Krumsvik sin studie viser stor variasjon i antall timer satt av til veiledning. To av ti veiledere har mellom null og tjue timer per semester, mens fire av ti har mellom 40 og 80 timer. Read More …
Det er flere drivere under de pågående endringene i høyere utdanning. Modellen nedenfor peker på de tre dimensjonene Teoretiske og praktiske forståelsesformer (episteme vs techne) Synkront organiserte studieforløp og fleksible asynkrone formater. Gradsorienterte studier på bachelor, master og Ph.D.-nivå og mikrosertifisering, diplom/badge. Den reiser spørsmål av kunnskapsteoretisk karakter i en tid der kunnskapsarbeidet kodifiseres for Read More …
Riksrevisjonen har kritiske merknader om manglende kvalitetsutvikling i studieprogrammene (Khrono 27.06.23) Riksrevisjonen har undersøkt hvordan utdanningsinstitusjonene legger til rette for å videreutvikle kvaliteten i studieprogrammene og hvordan statlige virkemidler støtter opp om dette arbeidet. Konklusjonen er at universitetene og høgskolene ikke har lagt godt nok til rette for at underviserne kan arbeide nok med kvalitetsutvikling Read More …
Avisa Khrono har oppslag om en studie som viser manglende erfaring med doktorgradsveiledning for dagens modell med 3 artikler + kappe [HTML]: Berre om lag halvparten av dei som skal rettleia ein stipendiat som skriv artikkelbasert avhandling, har sjølv levert avhandling på denne måten. Rettleiarane er usikre, viser ein ny studie. Studien viser òg at Read More …