Foreningen for førstelektorer og dosenter
Dosentforeningen er en interesseorganisasjon som skal fremme og utvikle førstelektor- og dosentstillinger som karrierevei for ansatte i universitets- og høgskolesektoren i Norge. Det innebærer å fremme utviklingen av forsknings- og utviklingsarbeid, særlig rettet mot pedagogisk, yrkes- og profesjonsfaglig virksomhet. FoU Her har det gjennom mange år vært en spenning og diskusjon om forholdet mellom forskning Read More …
Lærerutdanningen ved OsloMet har arbeidet systematisk med en ny type masteroppgave. Den tas over ett semester (30 studiepoeng) og har klare trekk av det Frascati-manualen definerer som eksperimentelt utviklingsarbeid. Om dette skriver 1. amanuensis og merittert underviser Tuva Bjørkvold i Khrono 23.04.24; I tillegg til den klassiske skriftlige teksten har vi en entreprenøriell masteroppgave, på 30 Read More …
Er det meritterende for dosentstigen å skrive lærebok eller utvikle nye emner? ViD vitenskapelige høgskole har her et interessant innspill i sitt høringssvar til HK-dir sitt forslag om nye stillingskriterier i UH-sektoren. Med henvisning til Frascati-manualen fra OECD heter det der: Det anses av VID som svært positivt at det i høringsnotatet vises til Frascati-manualen for Read More …
Høringssvarene til forslaget om endrede kriterier for tilsetting og opprykk er nå publisert. Det er påfallende mange som hilser et klarere skille mellom dosent- og professorstigene velkommen. Samtidig er mange skeptiske til kriterier som må til for å etablere dette skillet. Begge skal forske. Noen skriver riktignok at 1.lektor og dosent må kunne undervise og veilede Read More …
Kaia Ingerdatter Sørland har avlagt en doktograd ved NTNU. Et oppslag i Khrono 13.04.2024 viser hvordan dette forskningsarbeidet også er slik at vi kan beskrive det som eksperimentelt utviklingsarbeid. Det gikk ut på å forbedre metodene for å standardisere MR-bilder* på tvers av forskjellige MR-skannere og sykehus og å fjerne støy i bildene. Dette ble utforsket gjennom Read More …
Ekstern validitet refererer til i hvilken grad resultatene av en studie kan generaliseres eller anvendes utover den spesifikke konteksten studien ble utført i. Kan artikkelens funn brukes på tvers av ulike populasjoner, institusjoner, teknologier og tidsspenn? Har de tyngde og beholder de sin tyngde på tvers av varierte eksterne forhold? Høy ekstern validitet er avgjørende Read More …
Personlig svar til Et tydelig linjeskifte (Khrono 08.04.24): Stortingsmelding 19 har riktig diagnose av akademisk drift gjennom et par tiår. Advarslene var mange hele veien. Nå skal vi opp av den grøfta. Bra! – Bare for å falle i den andre? Dosentstigen hadde to bærebjelker gjemnom artikkelskriving (forskningen) og utviklingsarbeid. Den tredje i form av personlig pedagogisk praksis Read More …
Stortingsmelding 19 (2023-2024) er tydelig på å omdefinere dosentstigen fra FoU til undervisnings- og profesjons-praksis. En tidligere orientering mot institusjonelt utviklingsarbeid er fjernet. Rettere sagt: Utviklingsarbeid er til stede som antydning. Det er fleire moglege vegar til å styrke fagmiljøa i profesjons-utdanningane… Ein måte å gjere det på er å tilsette fleire dosentar eller førstelektorar. Dosentstigen Read More …
Stortingsmelding 19 (2023-2024) har en omtale av 1.lektorstillingene i sykepleierutdanning: Om få år vil det vere eit stort behov for å rekruttere personar med førstestillings-kompetanse til arbeid ved universitet og høgskular. Stipendiatar innan helsefag er eldre enn stipendiatar på andre fagområde og får kortare tid i arbeidslivet med den nye kompetansen sin. Ved helsefakulteta ved Read More …
The Devil is in the Details, heter det. Det er tydeligere i organiseringen og fordelingen av de ansattes arbeidstid i høyere utdanning. Rektorat og HR-administrasjon tar rollen som overordnet arbeidsleder og fordeler tid I forhold til produksjonsresultat. Her er det forskningsfri fra undervisningsplikten det som regel står om. Enkelte institusjoner innser at de også må Read More …