Eksegese om karriere-kriterier

Mange aktører i det sentrale UH-apparatet var på plass på et godt besøkt møte 21. oktober 2024 om forskerkarriere. Det var 100 i salen og ditto online. Seansen ble innledet med 3 skjermhoder – Talking Heads – i tilsvarende EU-roller. De hadde sine Talking Points og hurtig snakketøy om reguleringsambisjonens provisjon A-X, paragraf 3, punkt i-iv. Det informasjonelle innholdet har interesse for den som orker, men dette var ingen god reklame for EU-medlemsskap. Er det dette som skal være det levende kunnskapssamfunn? Be the change you want to see!

EU tar forskerkarriere på alvor. Men sluttinntrykket er interessen for økende regulering og Ordnung. Dels gjelder det å utvikle konkurransearenaen og dels det å få fram de olympiske mestre, –  forskningens Stakanov-arbeidere. Det hele legges til rette av den europeiske studie-administrasjon i makroformat

De hjemlige innlederne gjorde det bedre, – typisk norsk. Men fotografen hadde dessverre sovnet bak kameraet. Skjermbildet på denne strømmende YouTube-kanalen forble ute av fokus. Powerpunktene ble uleselige og foredragsholdere som skygger av seg selv.

Det viktigste denne skribent fikk med seg ut over den allmenne reguleringsvilje etter dagens melodi med unntak, – som det ble sagt -, av funksjonshemning og seksuell orientering, fanges opp i de konkrete karrierestiger og regulering av trinnene der.

Det sirkler nå mer og mer rundt Nor-Cam fra UHR, de nye kriterier for tilsetting og opprykk i dosent- og professorstigene fra HK-dir og merittert underviser som også er pålegg fra oven. Det skaper et spenn, om ikke et vilniss, av motsetninger.

Her er dosentstigen:Men denne konkurrerer med professorstigen, som har tilsvarende felleskrav, men spisset mot forskning. En annen utfordrer er utmerkelsen merittert underviser som jo har det i navnet.

Det er ikke tvil om at disse trinn ig avsatser skaper et særegent avsnitt for den konkurranse-utsatte forskningen på global arena, og et bredere felles grunnlag i det hjemlige undervisnings-oppdraget. Vi kan kanskje se det i lys av 3 dinensjoner

  • Kriteriene skal være spisset og fremme faglige og fagpolitiske mål ELLER honorere bredden i alt det en akademiker kan bruke tida på.
  • Kriteriene skal honorere personlige indre kvaliteter ELLER legge vekt på faktiske resultater, – en variasjon av motsetningen mellom sinnelagsetikk og konsekvensetikk.
  • Kriteriene skal være allmenne og objektive ELLER invitere til skjønnsavgjørelser.

Det er opp i dette at et entusiastisk arbeid med Nor-Cam nå utvikles. Det springer entydig ut av professorstigens tradisjon og perspektiv, men gjenspeiler også et ønske om Open Science med deling og mindre vekt på tellekanter. De siste er jo allerede frysnet av KI-støttet overproduksjon og artikkel- og siterings-fabrikker.

I vår sammenheng er det særlig kategori D, Samspill med samfunnet, formidling og innovasjon som får oppmerksomhet.

Her gjenspeiles den svake sammenheng mellom utsagnet om at forskning gir det vi skal leve av i framtida og det uavlatelige krav om mer penger å forske for i dag. Norge 2025 var jo framtid i 2020 da påstanden var den samme.

Her må man finne andre våpen. De fagpolitiske miljøer innser at de ikke vinner diskusjonen eller interessekampen på denne måten. Man reorienterer seg derfor med støtte i Nor-Cams pytt-i-panne: Samspill med samfunnet. Det er en sekkekategori D der bokstaven er hakket bedre enn bestått på karakterskalaen.

Her finner vi igjen smørbrødmenyen for merittert underviser, dosentkriteriene fra forrige runde og fra førstelektor før det igjen. Nissen følger med på lasset. Man ender da fort nok opp igjen i de skjønnsbaserte vurderingee av intensjoner og indre kvaliteter slik de antas å ligge i en bredde av engasjementer, – med diffuse krav til uten påviselige resultater. Det gir liten spissing og ingen akkumulasjon. Det er heller lauget som hedrer sine egne.

Men bordet er også duket for en annen tolkning:

  • Alle må kunne undervisningens og læringens teori og praksis.
  • Professorstigen har et terskelkrav om forskning som flytter forskningsfronten. Det kan være i form av grunnforskning eller anvendt forskning.
  • Dosentstigen har et tilsvarende, men annerledes terskelkrav om (eksperimentelt) faglig utviklingsarbeid. Man må kunne demonstrere systematiske, usikrede og originale praktiske forsøk.
  • Merittert underviser plukker opp det som måtte være til overs av undervisningsinnsatser fra Nor-Cam.

Men de enkelte instutusjonene kan selv lage tillegg og påbygninger som skaper FoU-broer mellom dosent- og professorstigen. De kan også løfte samarbeid og formidling som særegne Nor-Cam-meritter over terskelkravene. Da kan det utvikles ulike institusjonelle profiler.

Det store bildet kan summeres opp i to hovedpunkter

  • Internasjonal konkurranse skjerpes. Forskningsinnsatsen må rigges tilsvarende for den globale konkurranse-arenaen der den også militariseres.
  • UH-sektoren leverer utdanning til 50% av årskullet under endrede samfunnsilkår. Det må undervisningen tilpasse seg.

Men du og du så mye tid som vil brukes på eksegese de kommende år.