Psykologen Daniel Kahneman har foreslått en grovdeling av menneskelig kognisjon i to grupper, – System 1 og System 2.
- System 1 er intuitivt, raskt og automatisk. Det fungerer uten bevisst anstrengelse og bygger ofte på tidligere erfaringer og mønstergjenkjenning. Eksempler på System 1-tenkning inkluderer å gjenkjenne ansikter, umiddelbare vurderinger og beslutninger i pressede situasjoner.
- System 2, derimot, er langsommere, mer analytisk og krever bevisst innsats. Det aktiveres når man må tenke grundigere, analysere komplekse problemer eller ta veloverveide beslutninger som å løse matematiske oppgaver eller planlegge langsiktige prosjekter.
Disse systemene samarbeider i hverdagen, men har forskjellige roller: System 1 håndterer rutinemessige oppgaver raskt, mens System 2 brukes når det kreves dypere refleksjon og analyse.
Til det er det spekulert om framveksten av et System 0 [Chiriatti et. al.]. Det er en form for KI-støttet tenkning som supplerer nivå 1 og 2. KI kan bearbeide store datamengder og tilby forslag og beslutninger basert på algoritmer, men til forskjell fra menneskelig tenkning tillegger ikke System 0 dataene iboende mening. System 0 gir støtte til løsningen av komplekse vitenskapelige og samfunnsmessige problemer. Men KI kan også redusere evnen til kritisk tenkning og selvstendige beslutninger. Den utfordrer den introspektive kapasitet. Vi risikerer å delegere forståelsen av egne tanker og følelser til maskiner. For å unngå det er det viktig med etiske retningslinjer, transparens, og digital kompetanse.