På spørsmålet om generativ kunstig intelligens kan skrive vitenskapelige artikler er svaret kanskje. Men den kan med sikkerhet levere støttefunksjoner.
For å illustrere har vi her tatt et eksisterende fotografi av EU-parlamentet og bedt ChatGPT lage noe lignende, men endre som om det var utført med pensel og vannfarger.
KI-maskinen tar utgangspunkt i et billedmønster og gjenskaper det med variasjoner i struktur og utførelse samtidig som det overordnede uttrykket er i behold.
Så har vi bedt CharGPT lage et utkast til disposisjon for en gjengs forskningsartikkel
Gi meg forslag disposisjon for en typisk akademisk tidskriftsartikkel i sosialfag.
Svar:
- Innledning
- Introduksjon til temaet og problemstillingen.
- Presentasjon av forskningens relevans, inkludert hvordan den fyller et kunnskapshull eller svarer på aktuelle samfunnsutfordringer.
- Beskrivelse av forskningsspørsmålene eller hypotesene som skal undersøkes.
- Oversikt over artikkelens oppbygging.
- Teoretisk ramme og litteratur
- Gjennomgang av relevant teori som legger grunnlaget for analysen (f.eks. sosialkonstruktivisme, kritisk teori, utviklingsteori).
- Sammendrag av tidligere forskning på feltet for å plassere studien i en bredere faglig kontekst.
- Drøfting av begreper og definisjoner som er sentrale for analysen.
- Metode
- Beskrivelse av forskningsdesign og metodevalg (kvalitativ, kvantitativ, eller mixed-method).
- Utvalg og datainnsamlingsprosedyrer (beskriv deltakerne eller utvalget og hvordan data ble samlet inn, f.eks. intervjuer, spørreskjemaer, observasjon).
- Etiske vurderinger og godkjenninger, særlig med hensyn til personvern og informert samtykke.
- Analysemetoder som ble brukt for å bearbeide dataene (f.eks. tematisk analyse, statistisk analyse, narrativ analyse).
- Resultater
- Presentasjon av funnene i en strukturert og logisk rekkefølge.
- Bruk av tabeller, figurer eller sitater for å tydeliggjøre resultatene, om relevant.
- Fokuser på hovedfunnene, og vær tydelig på hva dataene viser uten å gå inn i en dyptgående tolkning ennå.
- Diskusjon
- Tolkning av funnene i lys av teori og tidligere forskning.
- Drøfting av implikasjoner for praksis og teori i sosialfagene, inkludert hvordan resultatene kan bidra til feltet eller utfordre eksisterende antagelser.
- Refleksjon rundt studiens begrensninger og forslag til videre forskning.
- Konklusjon
- Oppsummering av de viktigste funnene og deres betydning.
- Mulige praktiske konsekvenser eller anvendelser av forskningen, f.eks. for sosialarbeidere, helsepersonell eller beslutningstakere.
- Avslutt med en oppfordring til videre forskning eller handling basert på resultatene.
- Referanser
- Fullstendig liste over kilder som er brukt i artikkelen, i henhold til tidsskriftets referansestil (f.eks. APA, Harvard, Chicago).
- Eventuelle vedlegg
- Ekstra data, intervjuguider eller spørreskjemaer som kan være nyttige for leseren.
Hvert av punktene her kan så utvikles og detaljeres med ChatGPT.
KI-maskinen kan dessuten fores med eksisterende datasett og lage forslag til rutinemessig behandling av datamatrisen. Den kan også håndtere spesifikke bestillinger av statistiske mål og foreslå tolkning av resultatet.
Artikkelen kan forbedres ved å tilføre eksempler, f.eks. de viktigste artiklene fra den fagretning man selv arbeider i, f.eks. for å identifisere uløste problemstillinger. Det utvikles akademiske språkmodeller som er trent opp på det omfattende tilfanget av forskningsartikler som nå foreligger.
Det arbeides med å koble tradisjonelle søkemaskiner med generative løsninger og med forsøk på å utvikle maskinell egenforandring. Det siste fungerer når det gjelder prinsipielt lukkede verdener som ulike typer brettspill med faste regler, – men et tilnærmet uttall kombinasjoner innen slike rammer. Derfra er det en lang, og kanskje uoverstigelig, avstand til “åpne landskap”.
Svaret på spørsmålet i begynnelsen er altså et kanskje. Men forskning og opplæring i Ph.D.-programmene er blitt forandret for alltid.