Er det slik at ChatGPT fører til mange nye jobber til erstatning for dem som rasjonaliseres bort?
I omtalen av et forskningsprosjekt i Harvard Business Review 11.11.24 sier de tre forskerne Ozge Demirci, Jonas Hannane og Xinrong Zhu det motsatte. I stedet for kun å være av nytte, er KI-drevne forandringer allerede dramatiske i kreative og tekniske yrker. Det bygger på analyse av knapt 1.4 millioner jobber fra en stor online arbeidsformidler for frilansere 2021-23.
Our findings show significant short-term job replacement after these tools were introduced, and that jobs prone to automation, like writing and coding, were the most affected by ChatGPT. .. Although still in its early stages, gen AI’s impact on online labor markets is already becoming discernible, suggesting potential shifts in long-term labor market dynamics that could bring both challenges and opportunities.
Antall skrivejobber har falt med 30 prosent, mens programmeringsjobbene har sunket med 1/5. Det betyr ikke at det trengs mindre tekstinnhold. Men nå velger flere selskaper å bruke ChatGPT til å skrive utkast, oppsummere og ha idedugnad. Det gir færre utlyste stillinger.
For mange frilansere er dette en vanskelig overgang med færre oppdrag. Programmering som ble sett på som et såtrygt yrke, blir nå også forstyrret ettersom generativ KI blir stadig bedre til å skrive standard løsninger, finne og rette feil og til og med utvikle hele applikasjoner.
Visualisering fra grafisk design til 3D-modellering er også utfordret. Bedrifter oppdager at de kan produsere bilder av høy kvalitet med bare noen få kommandoer, og unngår dermed behovet for å ansette grafiske designere.
Nedgangen synes heller ikje å være midlertidig. Tradisjonelle automatiserings-teknologier tok ofte år eller tiår før de fikk effeit i arbeidsmarkedet. Generativ KI, derimot, transformerer bransjer nesten like raskt som den blir tatt i bruk.
Hva betyr dette for arbeidstakere? Harvards data antyder at generativ AI direkte konkurrerer med jobbene den ble trent på. Det er åpenbart at jo mer avanserte disse AI-modellene blir, desto mer overtar de oppgaver som tradisjonelt ble utført av mennesker. Grensen mellom AI som verktøy og AI som erstatning har blitt uklar, og de som jobber i de berørte feltene, blir tvunget til å forholde seg til en ny type konkurranse.
Hva med akademia?
Det er mange løsarbeidere i akademia også, men ikke frilansere som tar oppgaver med å skrive bedriftsomtaler, manualer, oversetting o.l. Ei heller brukes tilkallingsvikarer i IT-tjenestene. Universitetene har få oppdrag for grafiske designere.
Kanskje vi bør fokusere på det å skrive og illustrere som del av undervisnings-jobben. Her øker produktiviteten. Det kan bety lavere etterspørsel.
Det store spørsmålet er likevel om KI kan opptre som funksjonelle undervisningsassistenter. Der har det vært trukket på viderekommende studenter, men innsparingstitak slår inn. Kan dette også treffe den ordinære undervisningen? Det kan tenkes siden undervisning i store kull ofte organiseres med hovedforelesere supplert av gruppe-veiledere. Det er også trolig med dypereliggende omlegging av undervisningsdesign. Det setter seg gjennom som påtvungne sparetiltak der alternativet, som vi ser høsten 2024, er overtallighet og oppsigelse.
Akademikere bør utforske dette feltet for å identifisere og forhandle fram langsiktige løsninger som er faglig forsvarlige. Man må være tidlig på ballen og etablere strategisk gode EVU-ordninger. Det er godt rom for å endre til omvendt klasserom og et nytt bladingsforhold mellom faglærers forelesning og studentenes egne lesning, – nå med KI-støtte.
Men det fordrer et annet regime for egenstyrt læring og åpen tilgang til læringsressurser. Det kommer nok ikke før det å bli utesteng framstår som reelt og håndfast alternativ for både lærer og student.