Den første samling av meritterte undervisere arrangeres i form av et symposium på NMBU den 27.11.24. I et Khrono-innlegg 26.11 ønsker programkomiteen å profilere ordningen som mer enn en personlig anerkjennelse. De ønsker at den skal gå inn i det organiserte utviklingsarbeidet på institusjonelt nivå, – ikke ulikt dosentstigen.
Dette har ligget i kortene og kanskje blir det nå litt trangt i døra?
Her er et sammendrag:
Meritteringsordningen for fremragende undervisere kan utvikles til å bli en drivkraft for kvalitetsutvikling og omstilling i høyere utdanning. Ordningen har allerede bidratt til å anerkjenne undervisning og pedagogisk utviklingsarbeid som likeverdige med forskning i akademia. Men de meritterte underviseres utnyttes ikke nok og inkluderes sjelden i strategisk arbeid for å forbedre undervisningskvaliteten ved institusjonene.
En sentral utfordring er at merittering ofte oppfattes som individuell anerkjennelse, snarere enn som et verktøy for systematisk kvalitetsutvikling.
I lys av digitalisering og nye krav til arbeidslivet må høyere utdanning reformere lærings- og vurderingsformer for å forberede studentene bedre. Meritterte undervisere, som ofte har eksperimentert med alternative tilnærminger til læring og vurdering, har en unik kompetanse som kan være verdifull i dette arbeidet.
For å realisere dette potensialet foreslås det at de får større handlingsrom og innflytelse i strategiske prosesser. Dette krever et skifte mot en mer lærende organisasjon der pedagogisk utvikling og nytenkning anerkjennes som en sentral del av akademisk virksomhet.
Med press på økonomi og økte krav til innovasjon, hevdes det at sektoren ikke har råd til å la ordningen forbli et rent belønningssystem.
I stedet bør merittering brukes som et redskap for å styrke både undervisningskvalitet og institusjonenes evne til omstilling.