Utdanningsøkonomi

Mange tar mastergrad. Det økonomiske argument vil nå ta mer plass. En lederartikkel i The Economist 21.11.24 reiser f.eks. disse innvendingene mot tendensen:

• I USA og Storbritannia er det nesten like mange med mastergrad som gruppa med kun bachelor. Masterprogrammer på ett til to år er populære. Master er nødvendig for å få undervisningsjobber. Mange studenter håper at en avansert grad skal gi dem et konkurransefortrinn i det øvrige arbeidsmarkedet.
• Under ett gir investeringer i mastergrad liten eller ingen økonomisk avkastning. I noen tilfeller setter de studentene i en dårligere situasjon på grunn av høye kostnader. En britisk studie bekrefter at en mastergrad i gjennomsnitt har liten effekt på inntekten innen fylte 35 år. Det skyldes bl.a. låneopptak for å finansiere skolepenger og livsopphold. Nedbetaling av lånet går til fradrag fra realinntektene i mange år etterpå.
• Regjeringer har rett i å anta at investering i ferdigheter kan stimulere økonomisk vekst, men ikke når universiteter er ineffektive.
• Det etterlyses klarere økonomiske signaler. Det er store forskjeller i lønnsomheten mellom mastergrader innen ulike felt, som datavitenskap sammenlignet med engelsk eller filmstudier. Samtidig varierer kostnadene betydelig mellom institusjoner, selv for lignende programmer. Til tross for dette har potensielle masterstudenter ofte mindre informasjon tilgjengelig om frafallsrater eller forventede inntekter enn de som søker på bachelorgrader. Å øke transparensen i dette markedet kan bidra til bedre beslutninger, redusere studentgjeld og gi innsparing på offentlige budsjetter.

Skolepenger kan ligge på 100-200.000 pr år for den enkelte, mens grensekostnad uten veileder går mot null. Amerikanske studenter betaler i økende grad for administrasjon og reklame.

I Norge er skolepengene symbolske, men kostnadene til livsopphold desto større. 10 måneders botid på hybel eller mikroleilighet  i Oslo ligger på 70-100.000 pr år. Da blir fulltidsstudenten en illusjon. Det skjer en gradvis forskyvning mellom å studere med jobb på si’ til det motsatte.

Nye modeller

Her er et eksempel på at online kursleverandører kan gå i kompaniskap med godkjente universiteter for å tilby fleksible betalingsmodeller. Samtidig fjernes formelle stengsler så det er lettvint å komme igang.

(Erratum: Andrew Ng har hatt mer enn 7 millioner studenter. Det er de to andre som består 1 mill-merket. Dette er volumer man har vanskelig for å forstå i Norge.)

Norske byggeklosser

Sammenslåing av institusjoner har skapt en annen form for distribuert konkurranse. Ved å underlegge seg tidligere høgskoler har f.eks. NTNU nedslagsfelt i innlandet via Gjøvik (IT, bygg & helse) og på vestlandet via Ålesund (Hav, handel & helse). Tilsvarende gjelder USN og INN som illustrert. Universitetet i Oslo melder seg også på.

Dette har lagt grunnlaget for å utvikle nye faglige og studieadministrative modeller mellom institusjonene, men også innad mellom de enkelte campus-områdene. Men her står det også strid mellom den eldre universitetsmodellen som ble utviklet for 5% av ungdomskullet,  1 av 20. Den må nødvendigvis endre seg med masseuniversitetet der 50% av kullet tar høyere utdanning.

Et argument er at høgskolesystemet burde ta seg av bredde-utdanningen. Men de tradisjonelle universitetene vil jo ha i pose og sekk: De spissede forskerutdanningene og de brede bachelor- og master-utdanningen som betaler for dem. Å nå universitetsstatus nå betyr å toppe hovedutdanningene med en skolifisert Ph.D. og derved få retten til å opprette studier. Her har toget gått med økende konkurranse på kvalitet og særegen profilering.

Universitetet i Tromsø er eksempel på en uttalt dreining av studiemodellen mot byggeklosser, – her fra et oppslag i Khrono 27.11.24. Den reduserer antall emner og åpner for at studentene kan bruke to semestre på emner fra andre programmer, utveksling eller mikroemner. Målet er å gi studentene bredere kompetanse og større mulighet til å fordype seg på selvvalgte områder.

Den har møtt kritikk, blant annet fra førsteamanuensis Peter Stuart Robinson, som protesterte ved å brenne en kopi av universitetshatten sin. Hva med den originale?

UiT planlegger å tilby nettbaserte mikroemner og sertifikater innen ledelse, bærekraft, mangfold, digital teknologi og kunstig intelligens. De blir tilgjengelige fra vårsemesteret 2026 og retter seg både mot studenter og folk i jobb som ønsker fleksibelt påfyll av kompetanse. Tilbudene går til hele landet.

Dynamisk tekst – lærer- student

For håndtere dette må institusjone trimme støttefunksjoner som IT og (digitalt) bibliotek. Men dette peker mot et nytt samspill mellom fagets dynamiske tekster, faglærer/forfatter og student. Formidling av fagstoff skjer muntlig i sanntid både ansikt-til-ansikt og via nettet. Men det skjer også gjennom multimodale tekster i digitale læreverk og som ferskvare på forespørsel fra generative tekstmaskiner. Mange undervisere og kolleger i støttefunksjoner har behov for etter- og videre-utdanning.