ChatGPT, – forklar hvordan ordet forskning noen ganger er blitt et mantra og en formalisme uten dypere innhold!
Ordet forskning kan i enkelte sammenhenger oppfattes som et mantra eller en formalisme når det benyttes ukritisk eller instrumentelt, uten tilstrekkelig refleksjon over hva forskningsaktiviteten faktisk innebærer. Denne utviklingen kan forklares ut fra flere perspektiver.
Ill.: Khrono 11.12.24
Retorisk overbelastning:
Termen forskning brukes ofte som et kvalitetsstempel eller en autoritativ merkelapp, selv når det refererer til aktiviteter som ikke nødvendigvis oppfyller vitenskapelige kriterier. I slike tilfeller kan forskning reduseres til et retorisk virkemiddel for å legitimere beslutninger eller policyer, snarere enn en prosess som søker ny kunnskap.
Formalisme gjennom krav og målstyring:
Innen høyere utdanning og akademia har forskningen i økende grad blitt gjenstand for målstyring, der tellekanter, publiseringspoeng og eksterne midler blir styrende faktorer. Denne formalismen kan føre til at forskningsbegrepet tømmes for mening, da det primært assosieres med kvantitative mål fremfor kvalitet, innovasjon eller samfunnsnytte.
Manglende kontekstualisering:
I noen tilfeller blir forskning fremhevet som et abstrakt ideal, uten tilknytning til konkrete utfordringer eller praksisfelt. Når forskningen ikke knyttes til praktisk relevans eller anvendelse, kan den fremstå som en tom gest i stedet for en substansiell aktivitet.
Instrumentalisering av forskningsbegrepet:
Politiske og institusjonelle diskurser kan bruke forskning som et mantra for å understøtte narrativer om økonomisk vekst, innovasjon eller konkurranseevne. Slike bruksmåter kan redusere forskningen til et middel for å oppnå eksterne mål, heller enn en fri og kritisk søken etter kunnskap.
Tap av faglig autonomi:
Når forskningen presses inn i rammer bestemt av økonomiske og politiske interesser, risikerer den å miste sin autonomi. Dette kan føre til at forskningen blir overfladisk og orientert mot kortsiktige gevinster, snarere enn langsiktig innsikt og forståelse.
For å motvirke denne utviklingen må vi revitalisere forståelsen av hva forskning innebærer. Vi må se formålet – å fremme kritisk refleksjon, ny innsikt og samfunnsutvikling – og ved å prioritere kvalitet fremfor kvantitet i vurdering av forskningsaktivitet. En åpen diskusjon om hva som utgjør meningsfull forskning er også sentral for å hindre at begrepet reduseres til en tom formalitet.
Her har det eksperimentelle utviklingsarbeidet en fornyet og viktig plass i det vitenskapelige arbeidet, – det sted der rubber hits the road. Det reverserer forsøket på å omdefinere det til (kommersiell) innovasjon.
Dosentstigen som bl.a. bygget på utført utviklingsarbeid får ny aktualitet mot tilløp til utredningsforskning og posering.
