I fjor var det kun GPT-4 som kvalifiserte som tilgjengelige 2. generasjons generative KI-modell. Nå er det opp mot 10. Noen har åpne, dvs. justerbare vekter for opptrening i sant åpen kildekode.
USA leder løpet med GPT-4o (Open AI og Microsoft), Claude Sonnet 3.5 fra Anthropic (og AWS), Gemini 2 fra Google og det åpent publiserte Llama 3.2 fra Meta. Elon Musk har levert Grok2, mens Amazon også leverer Nova.
Kina har flere flerspråklige modeller. Noen håndterer flere språk som norsk. Eksempeler er Qwen (Alibaba), DeepSeek fra R1 og ChatGLM som er utviklet av Tsinghua.
Europa har én deltaker i feltet, Frankrikes Mistral.
Til dette må vi ta med Nvida som nylig lanserte en AI-optimalisert datamaskin. Den kan levere 70 trillioner operasjoner pr sekund og koster ned mot 3.000 kroner.
Den har ytelse og energieffektiviteten som trengs for å håndtere KI-rettet arbeidsbelastning. Den kan f.eks. kjøre flere nevrale nettverk parallelt og behandle data fra flere høyoppløselige sensorer samtidig.
Det gjør den til et eksperimentelt anlegg for bruk på tekst, men minst like mye i visuelle applikasjoner og robotikk.