Det er ikke mangler på termer. Entreprenørskap, utviklingsarbeid, innovasjon, yrkesrelevans, FoU, ..
Her et lite skråblikk som kommentar til et interessant innlegg om entreprenøriell mastergrad for lærere ved Univerditetet i Sørøst-Norge.
Dette gode tiltaket fra Universitetet i Sørøst-Norge er i samme spor som den fine entreprenørielle masteren ved OsloMet.
I tillegg til entreprenørskap er det andre nøkkeltermer i omløp som forskning, innovasjon og utviklingsarbeid. Mens FoU var godt innarbeidet, ble meningen likevel fordreid slik at bare forskning sto aleine på pallen. Ingen deling der i gården. I parallell ble utviklingsarbeid også erstattet med innovasjon. Men som troll i eske dukker termen nå opp igjen i de offentlige skrifter. Fagskolene og LO melder seg på med ønske om en parallell kvalifikasjonsstige for arbeidsliv og yrke, mens UH-institusjonene snakker høyt eller mumler lavt om relevans. Kritikken mot fake forskning hagler og maskinenes halvautomatisering av kunnskapsarbeidet går på høygir. Stor uro, altså. Ordskya forandres av de fagpolitiske vinder.
Det pågår nå en allsidig og lett byråkratisert diskusjon om tolkning og tilpasning (og undergraving?) av nye kriterier for tilsetting og opprykk i norsk UH-sektor. Her har det vært lett med lys og lykte etter klarhet og strategi så søkere og kommisjoner har noe tydelig å forholde seg til. Dosentforeningen argumenterer for en vitenskapelig bunnplanke. UH-institusjonene bør da legge Frascati-manualen til grunn. Den definerer forskning og det eksperimentelle utviklingsarbeidet som to vitenskapende kategorier for hhv professor- og dosent-stigen. De er terskelkrav som ikke skal defineres ut ved de glidende overganger til formidling, relasjonsbygging, administrativ ledelse osv. Praksis- og yrkesorientering har da mye å hente:
– Utviklingsarbeid inngår i entreprenørskap og innovasjon.
– Arbeidet fordrer relevans og yrkesfaglig kvalitetsutvikling.
– Den eksperimentelle karakteren gir spenst, etterprøvbarhet og frihetsgrader.