Et innlegg i Khrono 02.01.25 ble bearbeidet av ChatGPT med ledeteksten:
Dette er interessant, men for ullent. Prøv å finne ut hva forfatterne egentlig mener i [innlegg].
Oppsummering:
- Mer byråkrati, mindre transparens: De to forfatterne frykter at dokumentasjonskravene for bredere kvalifikasjoner bli uklare og varierer mellom institusjoner. Det er urettferdig og belønner skriveferdigheter framfor faglig substans.
- Eldre prioriteres. NOR-CAMs seks kvalifikasjonsområder kan bli uformelle krav som favoriserer eldre forskere på bekostning av yngre.
- Redusert akademisk frihet: Økt vekt på samfunnseffekt og anvendt forskning framtvinger kortsiktige resultater framfor grunnforskning. Det svekker den akademiske uavhengighet.
Forfatterne foreslår at institusjoner bør:
- Klargjøre hva som er kjernekompetanse og støttekompetanse for ulike stillinger.
- Sørge for at retningslinjer er tydelige og harmoniserte på tvers av institusjoner.
- Opprettholde fokus på forskning som grunnlag for opprykk og ansettelser, samtidig som de vurderer bredere kvalifikasjoner på en rettferdig og forutsigbar måte.
De avslutter med å spørre: Hvem blir ekskludert gjennom disse endringene? Det handler ikke bare om inkludering, men også å stenge noen ute (underforstått yngre forskerne uten lang og bred fartstid).
Bygg ut dosentstigen på eksperimentell utvikling.
Det er bra med terskelkrav (kjernekompetanse). Det kan suppleres med andre kvalifikasjoner som kan variere mellom institusjonene.
Her må det legges en vitenskapelig bunnplanke, dvs. at UH-institusjonene legger Frascati-manualens FoU-begrep til grunn. Den definerer forskning og det eksperimentelle utviklingsarbeidet som to vitenskapende kategorier for hhv professor- og dosent-stigen.
I likhet med forskningsbidraget skal det eksperimentelle utviklingsarbeidet ..
-
- Være kreativt nytt og nyskapende.
- Skje under usikre vilkår.
- Utføres systematisk.
- Ha overføringsverdi.
Høyere utdanning er i smeltedigelen. Det er behov for systematisk, systemisk, reflektert og velbegrunnet utviklings- og endringsarbeid. Viktige akser i dette er forholdet til yrkesfeltene, praksis og motivasjons-strukturer, den faglige relevans i studiene, større fleksibilitet og forsvarlig bruk av kunnskapsteknologiene.
Det er derfor mye å hente i dosentstigen som karrierevei innad i akademia og i overlapp med brede profesjoner i skole, helsevesen og tekniske yrker:
-
- Utviklingsarbeid inngår i entreprenørskap og innovasjon.
- Utviklingsarbeidet fordrer relevans og yrkesfaglig kvalitetsutvikling.
- Den eksperimentelle karakteren gir spenst, etterprøvbarhet og frihetsgrader.