Utviklingen av KI-støttet faglig forfatterskap betyr mye for dosenstigen. Et nylig eksempel suppleres her med et annet for å illustrere det som bør være legitim bruk av generativ kunstig intelligens.
Noen innlegg i en diskusjon på nettet (Khrono 24.-28. januar 2024) ble samlet og foret til ChatGPT med ledeteksten
Denne teksten er innlegg i en on-line diskusjon om akademisk ledelse. Skriv den om som en sammenhengende artikkel på norsk.
Tilbakemeldingen er gjengitt uredigert nedenfor.
En konsekvens av KI-støttet faglig forfatterskap kan være at konkrete resultater fra det eksperimentelle utviklingsarbeidet trer tydeligere fram på bekostning av artikler om det. Operative ferdigheter vektes relativt mer på bekostning av forfatterskap.
Akademisk ledelse i en tid med raske endringer
Universitets- og høyskolesektoren står overfor store utfordringer. Det akademiske arbeidet er under press, samtidig som byråkratiske strukturer og møteritualer dominerer hverdagen. Dette reiser spørsmål om hvordan akademisk ledelse bør utøves for å sikre både faglig kvalitet og institusjonell effektivitet.
Behovet for en ny lederforståelse
I akademia er det ofte en spenning mellom administrativ styring og faglig autonomi. Det er et økende krav om at ledere ikke bare skal administrere, men også legge til rette for en lærende organisasjon. Dette krever ledere som har selvinnsikt, evne til å samarbeide på tvers av faggrenser og en forståelse av hvordan kunnskapsarbeid fungerer i praksis.
Ledelse må forstås som en prosess snarere enn en rolle: “ledelse = den kollektive streben etter å levere på formål.” En slik forståelse fordrer en mer strategisk og helhetlig tilnærming til institusjonell utvikling.
Tre sentrale utfordringer for akademisk ledelse
For perioden 2025–2030 kan tre hovedområder identifiseres som kritiske for universitetslederes arbeid:
- Inkludering og ansvarliggjøring
Ledere må sikre at beslutninger tas på tvers av siloer og reflekterer mangfoldet i akademia. Det innebærer å delegere ansvar der det hører hjemme og å anerkjenne ulike former for akademiske bidrag. - Tillitsbygging og integritet
Akademisk ledelse må kjennetegnes av åpenhet, integritet og ansvarlighet. Tillit mellom ansatte og ledelse er avgjørende for å skape en kultur der faglig utvikling prioriteres fremfor byråkratiske prosesser. - Effektiv organisering for samfunnsoppdraget
Institusjonene må bygge en kultur og struktur som støtter samfunnsoppdraget. Dette innebærer å redusere topptunge hierarkier, unngå institusjonell innavl og nepotisme, samt fremme en lærende organisasjon der kunnskapsdeling står i sentrum.
Konkretisering av tiltak
For å møte disse utfordringene er det behov for flere konkrete tiltak:
- Strategisk bruk av karrierestiger
Det bør stilles tydeligere og høyere krav til professor- og dosentstiger, der forskningens funn og utviklingsarbeidets kvalitet veier tyngre enn tellekanter. En tredobling av antallet dosenter (fra 200 til 600) vil bidra til en bedre balanse i akademiske stillinger. - Nasjonalt EVU-program for ansatte
Etter- og videreutdanning (EVU) bør styrkes for å sikre at alle ansatte utvikler nødvendig kompetanse innen nye kunnskapsteknologier, med vekt på faglige premisser fremfor administrative løsninger. Tidligere feil, som manglende satsing på åpne undervisningsressurser, bør rettes opp. - Avvikling av byråkratiske kvalitetssikringssystemer
Dagens systemer for kvalitetssikring oppfattes ofte som byråkratiske barrierer snarere enn reelle bidrag til faglig utvikling. En reform bør prioritere reell kvalitetsutvikling fremfor formalistiske krav.
Kunstig intelligens og akademisk arbeid
Teknologiske endringer, særlig innen kunstig intelligens (KI), vil ha store konsekvenser for forskning, undervisning og administrasjon. Agentisk KI kan allerede i dag utføre oppgaver som tidligere var forbeholdt akademikere, noe som utfordrer tradisjonelle forståelser av kunnskapsarbeid.
Institusjonene må aktivt utvikle egen erfaring og innsikt i hvordan KI påvirker akademisk arbeid. Dette krever ikke bare forskning på teknologiens konsekvenser, men også institusjonelle tiltak for å integrere KI i undervisning og forskning på en faglig forsvarlig måte.
Strategiske veivalg for fremtiden
I diskusjonen om akademisk ledelse er det viktig å unngå generelle formuleringer og heller identifisere konkrete problemstillinger og løsninger. Skal vi planlegge for perioden 2025–2050, må vi også trekke lærdom av utviklingen de siste tiårene.
En særlig utfordring er hvordan akademia forholder seg til begreper som “samfunnsoppdrag” og “kunnskapsarbeid”. Disse må konkretiseres for å unngå at de blir tomme fraser. En fruktbar tilnærming er å analysere hvordan kunnskapsarbeid ligner og skiller seg fra annet arbeid, samt hvordan akademia kan utvikle bærekraftige strukturer for fremtiden.
Avslutning
For at universitets- og høyskolesektoren skal lykkes i å møte fremtidens utfordringer, må akademisk ledelse utvikles med fokus på inkludering, integritet og organisasjonsutvikling. Ved å kombinere strategiske tiltak med en tydelig forståelse av teknologiske og strukturelle endringer, kan akademia styrkes som en vital samfunnsinstitusjon.