I de 15 åra 2010-2025 har den digitale håndteringen av studieprogrammene i høyere utdanning gått gjennom flere endringer. Her er en kort vurdering av det som i USA ble kalt Online Program Management (OPM) sammenholdt med utviklingstrekk i Norge.
Dette markedet oppstod ved at tredjepartsselskaper tilbød vegg-til-vegg støttetjenester til tradisjonelle universiteter. De spesialiserte seg på å markedsføre og administrere nettbaserte studieprogrammer. Tjenestene omfattet markedsundersøkelser, teknologisk infrastruktur, kursdesign, rekruttering, opptaksadministrasjon og løpende studentstøtte. Til gjengjeld sikret OPM-selskaper seg vanligvis en andel av studieavgiften, noen ganger 50% eller mer. Forretningsmodellen var å pakke om institusjones faginnhold og selge det i markedet. De inngikk langsiktige kontrakter og lovet rask skalerbarhet og risikoreduksjon for institusjoner som satset på digital utdanning:
- Ferdigpakkede løsninger som gjorde det mulig for universiteter å lansere nettbaserte programmer uten å investere i nødvendig digital infrastruktur eller ekspertise på forhånd.
- Inntektsdeling der OPM-bedriftene beholdt en betydelig del av studieavgiftene, angivelig for å dekke sine forskuddsinvesteringer og løpende driftskostnader.
- Langsiktige forpliktelser: Partnerskapene varte ofte i mange år, og bandt institusjonene til faste kontraktsvilkår som kunne begrense deres fleksibilitet til å tilpasse seg endrede markedsforhold.
Til tross for opprinnelig vekst har dette kommersielle OPM-markedet sett betydelig nedgang de siste årene. Flere faktorer har bidratt:
- Kritikk av prisnivået: Universiteter har i økende grad kritisert de høye inntektsandelene som OPM-leverandører krever, og hevder at slike ordninger reduserer de økonomiske fordelene ved å utvide nettbasert utdanning.
- Interne kompetanseutvikling: Etter hvert som institusjoner har fått mer erfaring med digital pedagogikk og teknologi, har mange begynt å investere i interne ressurser og dermed redusert sin avhengighet av eksterne forvaltningsselskaper.
- Akademisk autonomi: Kritikere har påpekt at standardiseringen i ferdigpakkede løsninger kan kompromittere akademisk kvalitet og begrense institusjonenes evne til å tilpasse læreplaner til sine spesifikke oppdrag.
- Markedsmetning og reguleringspress: Økt konkurranse og skjerpet regulering har ført til et mer utfordrende forretningsmiljø, hvor mange institusjoner har reforhandlet eller til og med sagt opp eksisterende OPM-kontrakter.
Dette kan tolkes som framstøt for å legge beslag på digital grunnrente. OPM-bedriftene siktet mot monopolstilling i online-sfæren slik f.eks. Amazon har greid i detaljomsetning. De tar rundt 40% av salgsprisen i rente på å leie ut plass i nettskyen. Det samme har Apple gjort med salg av apper for iPhone.
At tilløpet så feilet skyldes flere forhold.
- Andre aktører som Microsoft og Google fulgte andre forretningsstrategier.
- Akademia ytte selv økende motstand.
- Studentene protesterte mot dårlig læringsutbytte til skyhøye lånekostnader. Trump University ble f.eks. trukket for retten og inngikk så kostbart forlik.
Denne OPM-bølgen nådde aldri til Norge. I dens sted kom det statlige løsninger som nå er organisert og konsolidert gjennom Sikt under HK-dir. Der er det forøvrig et tegn i tida på tyngdeforskyvning i offentlige budsjettering. Den tidligere lederen for det daværende Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) har fått ansvar for å sikre nasjonal IKT-infrastruktur i Forsvaret etter en kort periode som Sikt-direktør.
Sikt forhandler og organiserer fellesløsninger med hovedtyngden på Windows 365 og Canvas. Det siste leveres av Instructure, – et utdanningsselskap i porteføljen til Wall Street-spekulanten Thoma Bravo. Microsoft og Bravo har lenge fulgt en linje for å integrere del-løsninger fra andre leverandører i eget rammeverk, nedenfor illustrert med FeedbackFruits, Mentimeter og H5P i Canvas ved OsloMet. På denne måten sementerer de disse plattformenes funksjoner og gjør helheten av dem virksomhetskritisk. Microsoft har f.eks. sikret seg kvasi-monopol på teksteditorer i norsk offentlighet innkl. høyere utdanning.
The Book of AI
Microsoft arbeider her strategisk for å styrke sin posisjon i utdanningsfeltet. Selskapet har nettopp rullet ut KI-løsningen Co-pilot til alle brukerne av Windows 365. Det er en tilpasning av Chat-GPT fra OpenAI. Den kjøres på Azure som er Microsofts globale infrastruktur. Her kan brukerne også arbeide med mange andre språkmodeller – Large Language Models – fra Llama til DeepSeek. Microsoft kaster ut et stort garn og vet hvordan høyere utdanning – som er på vakt mot ekstern kontroll – skal håndteres.
Det var her et strategisk tap og en sterkere markedsorientering da norsk høyere utdanning forlot sitt tidligere prinsipp om å kreve åpen kildekode for sin omlegging til digitalt. Her kunne Norge og Norden nå spilt en framtredende rolle i egen region, i Europa som helhet og sammen med det globale sør. Men vi har vært for avhengige USA.