I en debattartikkel publisert i Khrono 03.03.25 reflekterer førsteamanuensis Kariin Sundsback over forskjellene mellom lærerutdanningene i Norge og Nederland. Med erfaring fra begge land bemerker hun at nederlandske lærerstudenter ofte er mer tilfredse med utdanningen. Den oppleves som mer profesjonsrettet. I Nederland integreres teori og praksis tett gjennom hele studieløpet, med individuell praksis som en sentral del av utdanningen.
I kontrast uttrykker mange norske studenter misnøye med at
- Teori og praksis ikke henger godt nok sammen.
- Praksisperiodene er for korte.
- De føler seg ikke tilstrekkelig forberedt på læreryrket.
Studiebarometeret 2024 viser at grunnskolelærerstudentene gir lavere tilfredshetsscore sammenlignet med andre utdanninger, særlig når det gjelder tilknytning til arbeidslivet og praksis. Til tross for innføringen av et femårig masterløp og bedre lønnsvilkår, sliter norske lærerutdanninger med å tiltrekke seg studenter. Nesten halvparten av studieplassene ble ikke fylt i 2023, og det har vært en samlet nedgang i søkere på 42 prosent siden 2019.
Sundsback argumenterer for at norsk lærerutdanning kan dra nytte av Nederlands modell ved å styrke praksisdelen, gjøre den mer individuell og integrert i hele utdanningsløpet. Hun påpeker også at alternative former for videreutdanning kan motivere flere til å velge og forbli i læreryrket. Dette kan bidra til å redusere gapet mellom teori og praksis og bedre forberede studentene på de reelle utfordringene i skolehverdagen.
Her er det mange utviklingsoppgaver som venter høgskolelektorer og førstelektorer som vil søke opprykk i dosentstigen!
Med unntak av konklusjonen i kursiv og forsiktig redigering, er teksten ovenfor direkte frambrakt fra originalen av ChatGPT. Operativt sett er framgangsmåten for å få det til uhyre enkel og illustrert her:
- I nettleservinduet med artikkelen velger man ikon for deling ..
- og deler med ChatGPT-appen der man gir ledeteksten ..
- Lag en sammenfatning på norsk av denne artikkelen.
Dette føyer seg inn i en pågående diskusjon om hva KI kan og ikke kan brukes til i utdanningssystemet. Her forfølger vi ikke slike problemstillinger, men viser til et utdrag fra 2. gjennomkjøring av kurs om KI og opprykk som nå går mot sin avslutning, før det blir nytt opptak med påmeldingsfrist 11. april:
Kutte lærerstillinger.
Arbeidsgiverforeningen i Danmark har fått et konsulentselskap, Boston Consulting Group, til å beskrive redusert behov for lærere i den danske grunnskolen. Utredningen anslår en reduksjon av skolelærere i 2040 på nær 1/4 fra dagens antall som er i underkant av 40.000. Det gjelder særlig disse fem områdene med KI-effekter [HTML]: