Dosentstigen i Norge kan bli en motkraft til kommersialisering når høyere utdanning nå får en tydeligere digital karakter. Det bør kombinerer KI-støttet faglig innholdsproduksjon og formidling på en pedagogisk begrunnet digital infrastruktur. Her en kommentar om dreiningen i Courseras forretningsstrategi som bør tjene som varsellampe.
Dhawal Shah driver selskapet ClassCentral som formidler online utdanningstilbud og utvikler jevnlige analyser i The Report. 10. februar 2025 tar han for seg lederskiftet i Coursera. Direktør Jeff Maggioncaldacer er byttet ut med Greg Hart. Det skjer etter at den store veksten i firmaets omsetning under covid-pandemien snudde til nedgang.
Maggioncalda begynte i Coursera som administrerende direktør i juni 2017 der han etterfulgte tidligere Yale-president Rick Levin. I hans periode vokste inntektene fra 60 millioner dollar årlig til nesten 700 millioner. Registrerte studenter økte fra 26 millioner til 168 millioner. En betydelig del av detre kom under pandemien da plattformen passerte 100 millioner. Nå skjer det altså endringer av strategi der Coursera søker å få sine kurs inn i universitetenes offisielle studieplaner. Shah skriver at ..
både den avgående administrerende direktøren Jeff Maggioncalda og den nye administrerende direktøren Greg Hart har «Coursera for Campus» (C4C) som hovedfokus i 2025. Hart uttalte at blant Courseras tilbud er det forventet at C4C vil gi den høyeste veksten, etterfulgt av «Coursera for Business», mens «Coursera for Government» ligger lengst bak.
Men det mest interessante kom fra Maggioncaldas sin ærlige vurdering av hva som fungerer og hva som ikke gjør det i C4C. Når universiteter bruker Coursera-innhold uten å integrere det i sitt studiepoenggivende pensum, går det så som så. Studentene er mindre tilbøyelige til å engasjere seg med innholdet. Institusjonene ser på det som en kostnadsdriver siden de ikke mottar undervisningsinntekter.
Det blir noe annet når institusjoner gir akademisk studiepoeng for Coursera-kurs. Ifølge Maggioncalda har disse studiepoenggivende kursene de høyeste fullføringsratene på hele Courseras plattform. Det er en situasjon som alle vinner på: studentene er mer motivert til å fullføre kursene og institusjonene kan tilby studiepoeng til en lavere kostnad samtidig som de fortsatt samler inn studieavgifter.
Dette er noe annet enn Online Program Management (OPM) der private firmaer ble vegg-til-vegg tjenesteleverandører av høyere utdanning, mens universitetene ga grader og prestisje til disse produktene [mer]. Det hadde vind i seilene en stund, men ligger nå tung i vannet. KI spiller en voksrnde rolle i rasjonalisering av universitetsdriften.
Coursera går nå inn med deler av studieprogrammene, mens universitetene opprettholder administrativ kontroll. Det utvikles trolig flere betalingsløsninger. Dette gjenspeiler flere forhold:
- Høyere utdanning har blitt vant til online undervisning. Tilsatte og studenter deltar rutinemessig på Zoom og Teams. Studiemateriell og beskjeder distribueres via nettet.
- Det er press på undervisningskostnadene der akademisk arbeidskraft gradvis suppleres med undervisning på boks.
- Universitetene har store administrasjoner som gradvis kan håndtere kommersielle tilskudd til den faglig portefølje.
Her ser vi framveksten av en modell der deler av kursporteføljen settes ut til profesjonelle utviklere og leverandører. Institusjonene holder likevel fast ved sitt monopol på å tildele grader og godkjenne hva som inngår i dem. Men dersom dette får større omfang, vil ptivatisetingen gripe om seg. Derfor bør det offentlige UH utvikle og levere online-kursene på egen kjøl og i samarbeid.