Det skjer en påtakelig dreining i høyere utdanning. Malen, som nok hadde gyldighet rett etter 2. verdenskrig der 1 av 20 i et årskull studerte, er ikke lenger dekkende når det er blitt 1 av 2. De store utdanningene i helse, skole og ingeniørfag ligger tungt i vannet.
Mange oppslag i Khrono i mars 2025 speiler forandringene. Forskerinteressene krever bevilgninger og oppmerksomhet til seg og sitt (t.v.), mens regjeringa varsler mer praktisk innretting,
Problemstillingen var tydelig rundt årtusenskiftet med formell likestilling av professor- og dosentstigen og lansering av en rekke førstelektorprogrammer i Norge.
Men denne bevegelsen ebbet ut. Den ble erstattet av tiltakende akademisering av kortere profesjons-utdanninger til sykepleier og barnehagelærer for at vertsinstitusjonen kunne søke opprykk som universitet. Det ikke var hold i tanken om masseutdanning over lesten til professorat i nordisk litteratur og matematisk statistikk. De tydelige advarslene ble avfeid som anti-intellektuelle.
En konsekvens var at dosentstigen i 20 år har vært en blindvei – om ikke en blindtarm – som rekrutterte 1/5 så mange som i professorstigen. UH-sektoren er derfor dårlig skodd for et utdanningsoppdrag som nå er i støpeskjeen. Det hadde vært mulig å gå på to bein, men man valgte å hinke.
Drivere
Her er noen av faktorene som har drevet fram sterkere praktiske krav i høyere utdanning. Utgangspunktet er at universitet og høyskole har et delvis selvstendig mandat, men det kan ikke misforstås dit hen at samfunnet er til for (og må betale for no questions asked) for denne sektoren.
- Endringer i arbeidsmarkedet: Økende etterspørsel etter kandidater med praktisk erfaring og jobbspesifikke ferdigheter som digital kompetanse og praktisk problemløsning.
- Teknologisk utvikling: Behovet for kompetanse innen nye teknologier som KI, robotikk, fornybar energi osv. gjør at utdanningssystemet må tilpasse sine læringsutbytter. Det krever utviklingsarbeid som tydelig sidestilt med forskning.
- Kompetansemangel: Mangel på kvalifiserte arbeidstakere i visse sektorer innen helse, skole, IT og ingeniørfag gjør praktisk opplæring mer nødvendig.
- Økt fokus på sysselsetting: Studenter prioriterer utdanninger som gir en jobb å gå til og lavere arbeidsledighet etter studiene.
- Erfaringslæring: Ønske om praktiske oppgaver, case-basert læring, internships og prosjekter med virkelige utfordringer.
- Alternativer til tradisjonell utdanning: Konkurranse fra yrkesrettede alternativer (f.eks. bootcamps, online kurs) utfordrer universiteter til å tilby mer håndgripelig læring.
- Bedriftsintegrert læring: Samarbeid med næringslivet gjennom praktiske oppdrag, mentorordninger og jobbveksling.
- Behovsdrevet utdanning: Utdanninger tilpasset spesifikke bransjers behov, utviklet i samråd med arbeidsgivere.
- Innovasjon og forskning: Praktiske anvendelser av forskning gjennom næringslivsprosjekter og entreprenørskap.
- Offentlig styring og finansiering: Myndigheter prioriterer utdanninger med tydelig samfunnsnytte (helse, teknologi) og knytter finansiering til arbeidslivsrelevans.
- Kostnadseffektivitet: Press på å redusere studielån og tid i utdanningen gjør praktisk rettede studier mer attraktive.
- Livslang læring: Økt behov for oppdatering av ferdigheter gjennom kortere, praktiske kurs for voksne.
- Aktiv læring: Metoder som problem-basert læring (PBL), simuleringer og workshops fremfor tradisjonelle forelesninger.
- Kompetanse over kunnskap: Vekt på å utvikle evner som kritisk tenkning, kommunikasjon og teamarbeid gjennom praktiske oppgaver.
- Flerfaglig og tverrfaglig: Integrasjon av ulike fagområder for å løse komplekse, virkelige problemer.
- Internasjonale standarder: Utdanninger må møte globale krav (f.eks. akkrediteringer innen ingeniørfag og helsefag.
Sist men ikke minst: Generativ kunstig intelligens og annen kunnskapsteknologi reduserer eller forandrer behovet for klassiske akademiske ferdigheter i samfunnsliv og produksjon. Det skjer en relativ forskyvning fra det å omtale problemer til deres praktiske løsning. Klassiske akademiske oppgaver med å sammenfatte, oversette og evaluere skriftstykker eller samle, vaske og korrelere i tallmatriser får kraftfull maskinell støtte.
- Kritikken av ensidig akademisering førte ikke fram. Derfor stemmer dagens studenter med beina. De rømmer fra overteoretisering av praktiske rettede yrker og uttrykker misnøye med for svak utdanning til dem.
- Det hetyr ikke at kunnskapskravet går ned. Det et heller at kunnskapstilegnelsen og dens uttrykksformer ikke lenger svarer til de klassiske akademiske kategorier. Det er ikke mangel på tekster og formuleringsferdighet. KI gir maskinell støtte til en overflod.
- De krevende arbeids vilkår i skole, sykepleie og sosialvesen er likevel det mest utfordrende.