Bygger på bloggpost på MOOCAHUSET 16.08.19.
Khrono har flere interessante oppslag om livslang læring med utgangspunkt i Markussen-utvalgets utredning og påfølgende diskusjoner på Arendalsuka 2019.
- Ludvigen, Sten: En utredning med store mangler [HTML]
- Larsen, Hege (fra Khrono-redaksjonen): Nybø: Mangler svar om livslang læring. [HTML]
I det siste oppslaget siteres Simen Markussen, som altså har ledet utredningen av spørsmålet, slik
Livslang læring skal være hyppige drypp av kunnskap, i stedet for kraftig rotbløyte. Det skal være et tilbud som oppleves som målrettet og relevant, som skal utvikles i fellesskap med arbeidslivet og som består av mange små moduler.
Drypp og rotbløyte gjør seg i muntlig debatt. Selv kommenterte jeg i samme sjanger:
Kan noen svare på dette: Hvordan skal UH-sektoren levere små drypp av lokal- og kontekst-relevant læring som samtidig skal være i kontinuerlig forandring med internasjonal toppkvalitet, være fornyende og framtidsrettet? Metaforen er pølsefabrikk. Det er i og for seg mulig å lage pølsesnabber. Man bør da ikke interessere seg for hva som er inni og hvordan det kom dit. Særlig helsefremmende er det ikke.
Hvis kostnaden ikke skal gå gjennom taket må hovedsystemet skrus om. Da er vi tilbake til digitaliseringen, som viser seg å ikke være en tryllestav. Ikke denne gangen heller. Den er krevende jobb.
Se denne introduksjonen til arKItekt-kurset som tilbys gjennom Dosentforeningen våren 2025. (Til orientering m/påmeldingsskjema).