Dosentstigen med opprykk til førstelektor og dosent på grunnlag av kvalifiserende faglig utviklingsarbeid får nå ny aktualitet og betydning. Rådgiver Trude Tinnlund peker i Khrono 04.04.25 med rette på det økende behovet for kvalifiserte fagarbeidere og personer med høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolereformen åpner en gjennomgående yrkesvei opp til nivå seks og sju i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 
Den tradisjonelle akademiske karriereveien – master, doktorgrad, førsteamanuensis og professor – har lenge vært den dominerende modellen i universitets- og høgskolesektoren. Men den andre karrierestigen via førstelektor og dosent gir nå et likeverdig, men sterkere erfaringsbasert, alternativ – og den favner både høyere yrkesutdanning og klassisk akademia.
Dosentstigen er ikke en belønning for «lang og tro tjeneste». Den bygger på kvalifisering gjennom systematisk utviklingsarbeid og dokumentert pedagogisk praksis. Veien går oftest via stilling som førstelektor, og opprykk til dosent forutsetter et utviklingsarbeid som er på nivå med en doktorgrad – men med annen innretning. Der forskningsløpet søker ny kunnskap gjennom teori og metode, søker dosentløpet ny praksis gjennom faglig og pedagogisk utvikling i utdanning og yrkesutøvelse.
Det er krevende, men mulig, å sammenligne ulike former for kvalifisering på samme nivå. Vi kan ikke måle høydehopp med lengdemål og omvendt. Men vi kan anerkjenne at begge krever styrke, spenst, tilløp og teknikk, og at begge representerer toppytelser – bare i ulike retninger.
Med fagskolereformen og utviklingen av høyere yrkesfaglig utdanning på bachelor- og masternivå, åpner det seg nye rom for dosentkompetanse. I privat sektor ser vi allerede en økning i dosentstillinger, og det er vekst i antall private høgskoler. Samtidig er antallet dosenter fortsatt lavt, og det krever strategisk støtte og institusjonell forståelse for hvilken strategisk betydning de representerer. Mulighetsrommet blir her utvidet med positive konsekvenser for både fagskole- og UH-sektoren.
Dette bør gjenspeiles i Universitets- og høgskolerådets pågående arbeid med veileder for ny forskrift for opprykk. LO og fagskolemiljøene gjør klokt i å melde seg på denne prosessen og også orientere seg om HK-dir sitt administrative ansvar.
KI i likninga
Generativ kunstig intelligens øker her krysspresset mellom to målsettinger i høyere utdanning:
- Det er behov for nye praktiske ferdigheter som ofte har kortere levetid. Det trengs hyppigere, ferskere og kortere ferdighets-trening og problemløsning. Dette er mer utviklet i fagskolesektoren.
- Men KI gir også behov for et nytt nivå og en annen tilnærming til kunnskaps-organisering, kontekstforståelse, kritisk-analytisk holdning og kommunikasjon. Det gjelder både de løpende endringer i produkter, tjenester og prosesser i det små, som det gjelder profesjons- og samfunnsforhold i det store.
Her kan dosentstigen være brobygger.
Faglig utviklingsarbeid skal være i samsvar med internasjonale og nasjonale standarder for å være meritterende.
Internasjonalt gjelder dette særlig OECD’s Frascati-manual. Den klargjør hva som må tilfredsstilles for at det faglige utviklings-arbeidet kan kalles vitenskapelig. Terskelkrav i dosentstigen er tillegg undervisningserfaring der det også legges vekt på arbeidslivets erfaringer, forståelse og varierte kunnskapsformer.