Khrono har et emneord av interesse: stipendiat.
Det viser til mye stoff, men mangler saker og oppslag om dem som jobber med opprykk i den alternative karriereveien. Kan vi få løftet fram dette?
Når er det nok?
Som eksempel på utfordring: Når er det nok?
Den oppstår når man har samlet fagartikler, men ikke riktig vet om det holder til opprykk. Så venter den tilsatte med å søke mens det samles fler.
Dette bør belyses nærmere.
Det kan f.eks. være usikkerhet om det faglige bidraget gir tilstrekkelig nivå. Da kan det oppstå en logikk der man “sikrer seg” ved å vente for å få skrevet fler.
Men et underliggende argument kan svikte siden to halvgode artikler (to i bredden) ikke løser problemet med faglig nivå eller verkshøyde. Da kan man komme faretruende nær det at opprykk skal gis for lang og tro tjeneste. Man samler opp så det blir nok. Her har vi kanskje kommet inn i et uføre?
1.lektor- og dosentopprykket bør ikke basere seg på artikler som sådan, og i hvert fall ikke deres antall. Hvordan blir det da et alternativ til doktorgrad som nettopp er tuftet på (3) fagartikler?
Utviklingsarbeid: Løse et praktisk i motsetning til teoretisk problem.
Artikler er fint, men de fungerer her som en type dokumentasjon for noe annet som altså ikke er forskningsfunn. Det er dette “andre” som er opprykksgrunnlaget, ikke artikkelen. Det gjelder selv om faglig forfatterskap kan og ofte bør være en del av den helhetlige profilen som beskrives i profileringsdokumentet. Det “andre” vil ofte være et utviklings- og innovasjonsarbeid som løser et tydelig og krevende praktisk problem. Noen eksempler:
- Å utvikle (digitale) fagtekster, emner og studieprogram under nye vilkår i helsefag- og lærer-utdanning. Det kan gjelde revisjon av eksisterende ressurser og utvikling av helt nye [mer].
- Å bistå utdanningsinstitusjonen i det pågående hamskiftet fra relativt strengt stedlig bundet en-campus-opplegg til fleksibilitet i læringsformater og leveranse innad og mellom nivåene med flere studiesteder og som EVU og livslang læring.
- Å bidra til å realisere Hernes’ kongstanke om et Norges-nett med reell deling og gjenbruk av (digitale) ressurser og overskridelse av motstanden mit alt som ikke er funnet opp her.
Institusjonell interesse
Slike oppgaver vil i noen tilfelle være i institusjonell interesse og kan også skape nye inntektsstrømmer eller stoppe frafall av eksisterende. Da er det nok også større interesse for å støtte opp under den alternative karriereveien, også for folk tidligere i karrieren. De som har mer under vesten kan kanskje være gode fødselshjelpere?
- Ved det daværende førstelektorprogrammet ved Høgskolen I Oslo (og Akershus) ble det gjort spede forsøk med “prøvekommisjon” der en kandidat kunne få “prøvd sin sak” med tilbakemelding, men uten formelt opprykk eller karantene. Veiledningsarbeid har sterkt innslag av det samme.
Kanskje dette er en vei å gå?