Det individuelle bidrag – eller det vi lett metaforisk kunne kalle enkeltmannsforetaket – dominerer utviklingen av kurs i norsk høyere utdanning. Det har støtre i Universitets- og høgskolelovens § 1-5 om faglig frihet og ansvar.
Der går fram at institusjonene har rett til å sette rammer for den individuelle frihet som tilsatte har til bestemme faglige grunnlag og læreinnhold samt sitt opplegg for undervisningen. Her kan det ligge spenninger som bør analyseres:
Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. De har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt. De kan kan ikke gis pålegg eller instrukser om læreinnholdet i undervisningen . Den som gir undervisning .. har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter og har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.
Digitalisering
UH-feltet som helhet og hver enkelt institusjon har de siste 25 år tatt i bruk digitale systemer som styrer undervisningsoppleggene.
God oversiktsartikkel i Nature 15.11.2023
Kjente eksempler er studieadministrative systemer som Canvas fra Wall Street-selskapet Thoma Bravo og innholdsproduksjon med programvarer fra Internettgiganten Microsoft.
Vi står nå i en forsterket prosess der generativ kunstig intelligens, fortsatt med Microsoft som en hovedaktør via sin partner Open AI, synes å påvirke videre utvikling.
Dagens ordning bygger i stor grad på sedvane der Institusjonene beslutter om sine systemvalg basert på myndighetenes råd. Her kan det også synes som om de ikke har tenkt nøye gjennom de langsiktige konsekvensene.
Der enkeltmannsforetaket gir større individuell frihet, kan det også bli kostbart når grunnlaget for kunnskapsarbeidet kommer i spill gjennom digitalisering
Utfordringer
Det er dette som nå skjer med et globalt Internett der mekanismer som generativ kunstig intelligens saumfarer og sammenfatter det meste av stoffet som finnes der og så kan gjenskape det med statistisk beregnede innslag hva gjelder faginnhold, oppgaver, evalueringer, kursdesign osv. Det er da skapt en ny konkurranse-situasjon:
- På den ene siden et paradigme for individuell undervisning for en håndfull studenter i klasserom og auditorium.
- På den andre de interaktive og hybride digitale løsninger med KI-støtte som kan forene online med stedlig interaksjon, og tilby læreprosesser i sanntid og strukket ut i tid. KI-maskinene støtter innholdsproduksjon, kursdesign og spørsmål/svar-seanser med studentene.
Det vokser her fram nye modeller der institusjonene tar sterkere eierskap til publisering og gjenbruk av interaktive kurs. Det kan representere et skifte mot en mer strukturert og kvalitetsorientert tilnærming. De kan i prinsippet fortsatt være i samsvar med UH-loven sålenge tiltakene har den omtalte rammekarakter.
Institusjonell forankring – faglærer som regissør
En institusjonelt forankret modell for kursproduksjon har noen fordeler.
- Den kan bedre bidra til akkumulasjon og spredning av erfaringer, kvalitetskontroll og sikre en konsekvent pedagogisk tilnærming.
- Institusjonens ressurser og ekspertise utnyttes mer effektivt, noe som kan føre til en reduksjon i de totale kostnadene.
- Det kan gjelde profesjonell produksjonsstøtte, teknologiske verktøy og pedagogiske ressurser.
I en slik modell kan faglærerens rolle bli utvidet til å være aktiv bidragsyter og leder i utviklingen av nye kurs og emner. Faglæreren, med sin dype fagkunnskap og fagdidaktiske kompetanse, er i en unik posisjon til å sikre at kursinnholdet ikke bare er faglig korrekt, men også pedagogisk relevant og engasjerende for studentene. Men institusjonene må også vurdere hvordan de kan balansere behovet for kvalitetskontroll med faglærerens akademiske frihet.
For at dette skal fly må faglærerne kreve og få innvilget den nødvendige opplæring og støtte for å utvikle effektive og engasjerende kurs og studieprogrammer.
Helge Høivik 15.11.2023