HK-dir inviterte til åpen møte om forslag til nye stillingskriterier 13.02 under god ledelse av senorrådgiver Linda Lien. Fra Dosentforeningen holdt leder Tore Rokkan et godt innlegg. Jeg tok også ordet på egne vegne. Det ble knapt om tid, så jeg droppet noen momenter fra innlegget. De er gjengitt her.
13.03.24 Helge Høivik
Digitaliseringen har bredt om seg i høyere utdanning, men ikke på nivå med andre store aktører som bank og forsikring, handel og reiseliv. HK-dir har nylig publisert en ny rapport om denne digitale tilstand i høyere utdanning. Dette er en direkte oppfølger av tilsvarende vurderinger fra det daværende Norgesuniversitetet. Den presenterer innsikter, men har dessverre ingen tydelig modell for analysen. Slik utredningsarbeid med mange fargerike tabeller står seg da knapt til mastergrad og får liten effekt (impact).
Vi bør ha fugleperspektiv på dette. Her er tre trinn med faglig digitalisering siden år 2000:
- Fra århundreskiftet bevilget Norgesuniversitetet penger til digitale ildsjeler som dro i gang lokale IT-prosjekter. De hadde liten eller ingen spredningseffekt. Det var sjelden planer for det.
- Kunnsskapssektorens tjenesteorganisasjon Sikt la så opp felles tekniske løsninger i eCampus-prosjektet 2012-16 der det var krav om å bruke dem innad i nye prosjekter. Få om noen slike løsninger fikk varig liv. Hvem husker Box?
- Ildsjeler var så ut, mens studieadministrasjonene fikk i oppgave å drive fram digitalisering. Det resulterte, naturlig nok, i administrative løsninger i LMS – Learning Management System – som Fronter, It’s learning og deretter Canvas fra 2015. De har nådd bredt ut, men forble management.
Et vesentlig problem er at det utdanningspolitiske hierarki i stor grad er orientert mot bokholderi, timeplan og regelverk. Man forstår ikke betydningen av fagtekstenes digitalisering og de konsekvensene det har for å lese, forelese og skrive. Men dette topper seg i generativ kunstig intelligens som kan sies å være en automatisert skrive- og bilde-maskin.
Den reformerte dosentstigen
UH-loven gir faglærer stor frihet til å legge opp egen undervisning. Men det skal skje under institusjonelle rammebetingelser.
Pandemien ga her et illustrerende eksempel på hva som skjer når ramma blir endret: Alle måtte på nett.
Men dette tiltaket var rent teknisk-administrativt og førte ikke til noen heldig løsning. Det demonstrerte hvor grunt UH-institusjonene egentlig hadde arbeidet med digitalt faginnhold og fagdidaktikk i perioden fra PC-ene kom i 1980, via Internettets utbredelse 1990-2010 og altså til det at vi under epidemien virkelig ville hatt nytte av online fagressurser og digital ferdighet.
Generativ kunstig intelligens som massefenomen fra 2023 er heller ingen overraskelse. Dette lå også i kortene fra 1980-tallet av. Spørsmålet var ikke om, men når tekstenes digitalisering ville gjøre slutt på “Det Gutenbergske Univers”. Som det første snøfall om vinteren har KI nå tatt utdanningssystemet på senga.
Jeg tolker forslaget om nye kriterier for tilsetting og opprykk i dosentstigen som uttrykk for at Ph. D.-programmene og artikkelproduksjonen nok løste noen problemer, men ikke disse. Det er behov for mer håndfast utviklingsarbeid.
Sammen med andre utviklingsoppgaver, vil faglig digitalisering stille strengere krav til 1.lektor og dosent enn tidligere. Anseelse og betydning hviler ikke på at folk i de to stigene anerkjenner hverandre som likeverdige, men ved at institusjonene kanaliserer ressurser til utviklingsarbeid.
Dosentstigen blir da ett blant flere “verktøy” for å bygge kollegialt forankret endring. Den enkelte underviser beholder sin relative frihet til å legge opp egen undervisning, men kan ikke bestemme rammevilkårene.
Dette kan kanskje være illustrerende:
Powerpointismen
Det ble sagt at man byttet ut den svarte tavla og kritt med den hvite for tusj. Ellers foregikk undervisningen som for hundre år siden.
Vi har nå en parallell i powerpointismen. Undervisere viser en Powerpoint på storskjerm, ofte med ganske kjedelige stikkord. De står ved siden av dette bildet og snakker til studentene om det som står der. Men foreleser kan flyttes inn i bildet. Bildet kan flyttes ut på mobil, nettbrett og PC
Det kan skje på egen institusjon, mellom studieprogrammer som går parallellt, på flercampus-universiteter og mellom ulike institusjoner. Med KI inne i bildet kan studenten selv stille faglige spørsmål og få svar. Samværet brukes til det de er best til. Ikke monolog. Da er vi over i en faglig og fagdidaktisk digital håndtering av undervisnings-ressurser og forelesninger.
Institusjonene kan her, med UH-loven i hånd, komme powerpointismen til livs. Den gir ikke god undervisningskvalitet. Men det bør altså skje gjennom kollegialt forankret utviklingsarbeid, ikke studieadministrative tiltak i en ovenfra-ned systemlogikk.
- Den som gjør det bra kan bli merittert underviser med påslag i lønna i begge stillingsstiger.
- Det mer omfattende og krevende utviklingsarbeidet “på ramma” kvalifiserer til tilsetting og opprykk i dosentstigen.