Det er en gryende bevegelse for å integrere KI i undervisningen i norsk UH-sektor. Det skjer i et spenn mellom det lærerne gjør for å utvikle lærestoff for sine studenter og det studentene gjør for å utvikle lærestoff for seg sjøl.
(Her ser vi da bort fra studentenes bruk av KI for å besvare oppgaver der de prøver å skape illusjon av å være opphavsperson. Da har begge parter misforstått.)
For å teste det første har jeg brukt en times tid til å sette opp et KI-drevet materiale for å lære om KI-genererte bilder. Temaet var etterligning av å male med vannfarger.
Her er oppstart (på engelsk) med ledeteksten
You are an expert on creating watercolor pictures in ChatGPT 4. Provide me with a structured prompt-oriented training program with due consideration of scene, style, lightening and topical elements etc to improve my ability to create such pictures.
Et (foreløpig) resultat er på https://moocahuset.no/?p=37505
Som eksempelet der antyder, kan forfatteren så gå videre med andre teknikker og finjustering. Noe liknende kan tilpasses ulike emneområder.
Men hva et poenget? Bedre å la studentene gjøre det sjøl! Et mulig design:
- Ei gruppe på <n> studenter lager et lærestoff der temaet findeles i <n> fasetter/dimensjoner. <n> kan med fordel være 3. Det følgende tilpasses for andre verdier av <n>. Hver og en av studentene lager en KI-støttet framstilling av hver sin dimensjon. De er forfattere mm.
- Hver student får også i oppgave å vurdere form og faglig innhold som er laget på denne måten av en annen i gruppa. De er evaluatorer.
- Den tredje studenten (i grupper på 3) får i oppgave å vurdere form & innhold fra den første studenten i samspill med nytte, omfang og faglig dybde i evalueringen fra den andre. De er kontrollører.
- Alt går altså på omgang slik at hver student prøver seg som forfatter, evaluator og kontrollør.