Hagtvet om masseuniversitet

Hva skjer med universitetene?

Det er professor Bernt Hagtvet som i kjent stil retter sine spørsmål til statståd Oddmund L. Hoel i Klassekampen 02.03.24:

Det gjelder de numeriske store institusjonene i Oslo (UiO/26K, OsloMet/23K), Trondheim (NTNU/44K) og Bergen (UiB/20K) og det gjelder de nye geografisk store som er eller blir universiteter som HVL, INN og UiS (illustrert over – klikk på kartene for større versjon). De indre forholdene er også ulike. UiO har marginalt flere studenter enn OsloMet, men tre ganger så mange ansatte.

Hans hovedanliggende er å styrke metodekunnskap og vitenskapelighet med forberedende prøver – Ex.Phil. Så setter han opp en liste over ytterligere tiltak der et av dem gjelder ordningen som merittert underviser:

Det bør utvikles et eget korps av universitetslektorer som har pedagogisk praksis som sin stolthetsgrunn. De bør gis sjenerøse stipendmuligheter for å få faglig påfyll, gjerne ved gode universiteter ute.

Forrige runde var i 1997-2008. Den ble sluset inn i "bli universitet"-bevegelsen.De bør spares for å avfatte spesialiserte artikler i esoteriske tidsskrifter som leses av ingen. De skal spre nysgjerrighet og leseglede, ikke befinne seg i et uttværet venterom for amanuensisstillinger. De må være fremragende forelesere, ikke mange er det. Å forelese er en kunstform, drastisk undervurdert.

Glem ikke den eksistensielle dimensjon ved høyere utdanning. Studier gjør det morsommere å leve. Studier er ofte gledesbringende!

Forrige bølge om dette var i 1998-2008. Men den ble sluset inn i bli universitet-bevegelsen.

Aner man kanskje også et ønske fra Hagtvet om å dytte undervisningsplikt ut fra professorstigen til fordel for mer forskningsfri? Det er det motsatte som skjer nå. Både professor- og dosent-stigen har tydelig undervisningsansvar, mens statlige overføringer pr publiseringspoeng forsvinner i 2025.

Digital dannelse?

Hagtvet fremmer et dannelsesideal med dimensjoner som

  • Nysgjerrighet. Evnen til å forholde seg prøvende og nyansert til verden og stille interessante spørsmål om denne verden på tvers av fag.
  • Presis og åpen faktainnsamling fra en rekke kilder på fruktbare måter. Evne til selvkritikk.
  • Disiplinert fantasi. Evnen til å underkaste et tema vedvarende og systematisk analyse.
  • Kombinasjon av kunnskap fra ulike områder og integrering av den i forskjellige forståelsesrammer.
  • Presisjon i språk og tanke. Skriv innbydende, ikke lukket. Sjargong er oftest rent jåleri og tegn på dårlig tenkning.
  • Initiativ og tankekraft. Strekk deg intellektuelt.
  • Etisk bevissthet. Hvordan stille seg overfor og avveie krav og vurderinger i møte med moralske og ideologiske stridspunkter. Særs viktig i en mer og mer globalisert og fanatisert verden der vi ikke vet hva sannhet er.
  • Videre fellesskap, evnen til å se seg selv som medlem i bredere samhørigheter lokalt, nasjonalt og universelt, og fremstå offentlig med sine tanker.
  • Samarbeid i team.

Uansett om Hagtvet vurderes som gårsdagens eller morgendagens mann, er dette gode punkter for å møte og nyttiggjøre seg tekstenes maskinering. De gir navigasjonsmerker for å styrke utviklingsbegrep og praksisnærhet i dosentstigen under digitale betingelser.

Det ligger kanskje en ironi i at dette ikke bare er nødvendig under markedspresset fra de digitale monopolene, men også er gjort mulig av digitalisering som kunnskapsteknologi. Det skjer her en omdanning og utvidelse av kunnskapsarbeidet som går ut over tidligere eliter. Derfor må det også legges til punkter om digital humanisme og digitale ferdigheter i denne lista.