Helge Høivik
Overgangen fra industri til tjenesteyting og kunnskapsøkonomi har endret kunnskaps-organisering, dens institusjonalisering, formidling og videreutvikling. Alt virker inn på fundament og framtredelse i høyere utdanning.
Mer pragamatisk kom det til uttrykk i vekst og omdanning med nye oppgaver og karriereveier. Man kan tolke nye kriterier for tilsetting og opprykk i professor- og dosent-stigen inn et slikt bilde.
Her er forslag til en liten skisse.
Slike betraktninger kan ha fagpolitisk betydning. Utdanningssystemet er forbi vekstfasen 1960-2010. Oppmerksomheten rettes mot
- Samspillet mellom utdanningssystem, yrkespraksiser og behovet for ny kunnskap og den operative ferdighet tettere på arbeidets utførelse.
- Faglig og fagdidaktisk bruk av kunnskapsteknologi i dybde og bredde. I UH-sektoren supplerer det en mer administrativt orienterte digitalisering 1970-2020.
- Teoretisk omtolkning som følger av nye kunnskaps-teknologier. Det gjelder særlig konsekvensene av globale kommunikasjonsstrukturer for innsamling og bearbeiding av data med støtte i kunstig intelligens.
På overflaten kommer denne spenningen til uttrykk som knape tidr*:
Institusjonene reduserer reisebudsjett, innfører stillingsstopp og nedbemanning, kutter emner og studie-programmer, avvikler egenfinansierte stipendiatstillinger, fortetter campusområdene osv.
I det store bildet uttrykker dette at mekanisering og automatisering av mange andre deler av arbeidslivet i liten grad har berørt akademisk sektor. Som eksempel har renholdsbetjentene der fortsatt tunge jobber, men underlettet av omfattende “maskinering” av arbeidsredskapene. Men på fagsiden er undervisningen knapt berørt. Unntaket er digitalt støttet administrasjon og logistikk.
Å fortsette i samme retning vil gi vedvarende og økende press på akademisk lønn. Den skal da holde tritt med allmenn lønnsutvikling, men uten produktivitetsgevinstene fra ny teknologi. Om dette skriver Christopher Mims i Wall Street Journal 09.03.24
Generativ KI utvikler seg i et tempo som ligner den hektiske første perioden da Internettet så dagens lys. Selskapet Anthropic sin store språkmodell virker f.eks. like godt som den fra OpenAI, til tross for at selskaper har langt færre utviklere og ble etablert ganske nylig. Det tyder på at de store språkmodeller blir allemannseie. Det som betyr noe vil være hvilken leverandør som tilbyr det raskeste svaret til lavest pris.
De som tjener på dette er bedrifter og institusjoner som får betydelige produktivitetsvekst fra sine ansatte. Disse gevinstene vil komme til en brøkdel av kostnaden av å betale mennesker for å gjøre det samme kunnskapsarbeidet. Konsekvensene for framtida til hvitsnippjobbene er åpenbare – og bekymringsfulle.
*) Stuntpoet Torgeir Rebolledo Oedersen skrev diktet Tidr under dyrtida på tidlig 1980-tall.
