Avisa* The Ecomonist skriver nå og da om akademisk forfall.
I en kommentar om det amerikanske utanningssystemet 10. mars 2024 legges det fram data fra 50 år med avgangskarakterer fra High School og opptaksprøver (Scholastic Aptitude Test – SAT) for UH-systemet.
Det har alltid vært noen nivåvariasjoner, men siden 2005 går eksamensresultatene bare opp, mens universitetsprøven går bare ned..
Men å senke kravene så alle blir med, løser trolig ikke problemet:
Lowering standards, it is thought, can help narrow such achievement gaps. Yet it may have the opposite effect. A recent working paper by Brooks Bowden, Viviana Rodriguez and Zach Weingarten of the Universities of Pennsylvania and Texas at San Antonio analyses how a more lenient grading policy introduced by North Carolina public high schools in 2014 affected effort and academic performance. The authors found that after schools implemented the new grading scale, which led to more As and fewer Fs, students with low test scores showed up to class less often and put in less effort. The attendance of high-scoring students did not change. Although the policy led to slightly higher graduation rates, it also contributed to wider gaps in gpas and standardised test scores between high- and low-achieving students.
Wikipedia har en lengre artikkel om utdannings-inflasjon (Educational Inflation). Om de økende sertifiseringskravene heter det der:
Credentialism is a reliance on formal qualifications or certifications to determine whether someone is permitted to undertake a task, speak as an expert or work in a certain field. It has also been defined as “excessive reliance on credentials, especially academic degrees, in determining hiring or promotion policies.” Credentialism occurs where the credentials for a job or a position are upgraded, even though there is no skill change that makes this increase necessary.
Med referanse til Fred Nickols kan dette forklares med en overgang fra manifest fysisk produksjon der man direkte kan vurdere arbeidets kvalitet, til kunnskapsarbeid. Universitetsgraden blir her stedfortreder – en proxy – og et kvalitetssignal i økonomisk kalkyle. Man rekrutterer universitetskandidatene ut fra antakelsen om at graden signaliserer at de vil bli dyktige kunnskapsarbeidere.
Dette “signalsystemet” blir usikkert og støyet av gradsinflasjonen. Det samme kan kanskje også sies om tellekantene i akademisk forskning. Forskningsjuks og artikkel-fabrikker (paper mills) er økende problem.
Akademisk inflasjon kan da sies å ha tre uttrykksformer i synkende realverdi av hhv karakterer, grader og forskningsartikler. Dosenstigens krav om etterprøvbare leveranser fra utviklingsarbeidene er her en vending mot mer håndfaste kvaliteter.
*) I papirformat var The Economist et ukeblad. Med digitalisering blir det nå lagt inn nytt stoff hver dag, selv om papirutgava fortsatt kommer i postkassa hver uke. Så det er blitt en Daily. Uten sammenlikning forøvrig er dette litt som Dagsavisen.