Det norske utdanningssystemet har et sett av krevende utviklingsoppgaver foran seg: Å sikre personvern og privatliv i de digitale løsningene. Det gjelder særlig å innføre trygge alternativer til kommersielle systemer. Schibstedt-konsernet leker med tanken om å la brukerne velge om de vil betale med penger eller tillate innsamling av personlig informasjon. Direktøren for HK-dir, Sveinung Skule, beklaget seg på en konferansen om fagskoleutdanning i mars 2024 om begrensningene man der møter i det å samle inn mer data om hver enkelt student. Med frislepp ville det være mulig å lage billigere tilpasninger og tilbud, mente han. Dette kan også sees i lys av ny lovgivning fra EU på området.
Hva samles inn?
En gravende undersøkelse fra The Times-journalisten Matilda Davies er her instruktiv. Hun har spesielt gått inn på hva Meta samler inn av sensitiv informasjon fra egne og andres systemer.
En type erfaring som mange deler, satte Davies på sporet:
For a couple of years now I’ve had a niggling desire to know what data they held about me. I was pushed into action last year when I opened Instagram one day and my feed was filled with adverts for engagement rings. I was taken aback. I’d been in a relationship for three years, but it’s not something I posted about on social media. How did Meta know?
Hun lette seg fram til nedkastingsfunksjonen og fikk tak i 20.000 sider som var lagret om henne siden hun opprettet en Facebook-konto som 11-årig:.
Deep in my Facebook settings, I requested a download of all of my data from the past 15 years. I received almost 20,000 pages of information, including every party invitation, holiday snap and regrettable Facebook status update, plus almost 20,000 interactions over two years with websites and apps that aren’t connected to my Meta accounts.
Etter mye jobb med å bearbeide data i kryptisk format, kunne hun klassifisere i tre hovedgrupper
- helsemessige forhold
- økonomiske forhold
- dag-til-dag-aktiviteter
Utdraget fra en illustrasjon viser det daglige omfanget av datainnsamling fra intet (i rødt) til 50 registreringer pr dag.
Meta og Google er regnet som de værste i klassen. Jeg tror Microsoft fortjener større oppmerksomhet. Og Instructure’s Canvas!
Instructure er del av porteføljen til Wall-Street-spekulanten Thoma Bravo.
På et investormøte 19.02.2020 fortalte daværende direktør, Dan Goldsmith, om to nye initiativer.
Det ene gjaldt vugge-til-grav-registrering, eller rettere sagt fra første skoledag til siste arbeidsdag.
Det andre gjaldt bruken av KI:
TAM står her for Total Adressable Market, dvs der man kan skaffe fortjeneste gjennom egen bruk; og som salg av informasjon og dataløsninger rundt den til alle andre som vil betale.
Instructure går nå stillere i dørene (og sa opp den frittalende Goldsmith). Men planer, drømmer og presset er der fortsatt, – hos Thoma Bravo, Microsoft og det norske HK-dir.
Instructure har forøvrig sitt europeiske hovedkontor i Nederland. Det er der de har kommet lengst. Det er derfor verdt å merke seg at 14 universiteter ved sine rektorer advarte mot de kommersielle plattformene, – les Canvas. De fikk følge av UiO-rektor, Svein Stølen. Han har seinere selv fått følge av rektoratet ved Universitetet i Bergen.
Det er nå behov for kunnskapsutvikling når det gjelder hva og hvordan de kommersielle (og offentlige) leverandørene samler inn data om hver enkelt av oss i studie- og jobb-sammenheng. Hvordan blir eller kan de bli koblet på tvers av systemer? Hva kan skje med våre data under amerikansk kontroll nå og i en mulig framtid der regimet beveger seg i autoritær om ikke ny-fascistisk retning? Trumps nylige uttalelser om blodbad og slutt på demokratiske valg hvis han ikke vinner skaper bekymring.
Kapitalens hamskifter
Mange har et vagt og overflatisk begrep om kapital.
Er ikke det å ha mye penger i banken?
Nei, kapital er ikke en pengebeholdning, men det kan være en av formene som kapital kan anta i det viktigere og konstituerende begrepet om kapitalsirkluasjon og kapitalakkumulasjon. Poenget er ikke hvilken form kapitalen kler seg i på det enkelte stadium, – som pengemidler eller symboler for dem (kreditt), fabrikker og produksjonsutstyr, kompetanse og organisering (human capital), varer på lager, varer i butikk, beralingsdyktig etterspørsel som bl.a. bygges opp ved å kanalisere kapital inn i påvirkning og rollemodeller i reklame, osv. Poenget er sirkulasjon der kapitalen kontinuerlig skifter ham slik at den også vokser og utvides som akkumulasjon. Hvis ikke dør den (død kapital).
Informasjon og datapunkter om forbrukerne er del av dette kapitalbegrepet. Det som kan samles inn og systematisere om hver enkelt og grupper av forbrukere, omsettes til produktprofil, markedsføring og salg. De store monopolene som Alphabet/Google, Meta/Facebook og Microsoft/Windows365 investerer enormt i infrastruktur og produkter som har den dobbelte funksjon å inngå i arbeids- og privatlivets gjøremål og samtidig samle opp mest mulig informasjon om brukerne og hva de gjør.
Denne informasjonen er også til forveksling lik hvordan pengekapital representeres, altså som digitale mønstre i en database. Tendensen er tydelig i Norge, men har kommet lenger i digitaliserte økonomier som den kinesiske. Man kan knapt betale med rede penger, – bare registrere transaksjoner som binærmønstre via mobiltelefonen. Samtidig er hver transaksjon informasjonell der digitale penger skifter eier og der kunden også gir fra seg info om seg selv.
Den digitale informasjonsutveksling er del av økonomisk sirkulasjon. Den har også en samfunnspolitisk side som inngår i maktforhold og sanfunnsstyring. Den er del av den politiske økonomi.
Alvorlig anliggende
De vet jo alt om meg likevel..
Dette er en forståelig, men farlig holdning. Det er som å si at makta rår som begrunnelse for å avvikle regelverk, domstoler og lover, de borgerlig-demokratiske rettighetene, forestillingen om privatlivets fred osv. Det har stor betydning å prøve ut alternative og trygge løsninger.
Det finnes mange. Uten slik innsats vil protester og kritiske spørsmål bli slag i lufta.