Klassekampen melder 22.03.2024 at sykepleierstudiet og lærerutdanningen skal bli mindre akademiske. Om dette sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmun Hoel:
Mange av de tilbakemeldingene vi har fått, går ut på at det blir lagt for lite vekt på den erfaringsbaserte og praksisnære erfaringen som er en viktig del av for eksempel sykepleierstudiet. Og da snakker vi om en type erfaring som man ikke nødvendigvis kan tilegne seg ved å lese i ei bok.
Nå har sykepleierstudiet i utgangspunktet mye praksis. Men fag som anatomi/fysiologi kan bli tettpakket. Særegne pleie-teorier om helse og uhelse kan være vidløftige. Etter sommeren følger høst og vinter.
Unngå stereotypier.
På en seanse, som denne skribent overvar, holdt en innleid lege to tettpakkede timer med forelesning for tettpakket auditorium. En gruppe fulgte med et halvt øre over videolink til naborommet. Strikketøyet var i aktivitet. Fra et fagdidaktisk og formidlingsteoretisk perspektiv var det lite overbevisende. Men én svale gjør ingen sommer…
Her trengs utviklingsarbeid som forener online ressurser med tettere lærerkontakt på universitet og i praksis. Noen eksempler på utviklingsoppgaver:
- Omvendt undervisning i anatomi og fysiologi med tilstrekkelig modningstid og lærere som kan faget og den konkrete nytten av det.
- Studenttett post i praksisperiode: Faglig oppfølging der fler studenter jobber samtidig på samme post med organisert dialog, faglig veiledning og erfaringsanalyse.
- Organisert livslang læring i hele sykepleierstillinger.
- Utprøving og kravspesifikasjon til digitale løsninger (jfr. det katastrofale digitale pasientjournalsystemet)
- Organisering med opplæringstilbud for kommende (?) arbeidsår for ungomskullene.
I intervjuet med Hoel peker han på at forslaget om endringer i ansattforskriften som nå er sendt ut på høring, justeres for mer balansert rekruttering av lærekrefter.
Det at vi nå fjerner kravet om at man må ha drevet forskning for å kunne bli førstelektor, vil være et viktig grep for å få mer erfaringsbasert kunnskap inn i undervisningen. Dersom du for eksempel har arbeidet som lærer i norsk skole gjennom flere år og har vist deg dyktig i jobben, skal det også kunne føre til at du kan gå inn i en førstelektorstilling ved en høyskole eller et universitet.
Det åpnes også for delte stillinger:
Tanken er at man for eksempel skal kunne jobbe 50 prosent ved en skole eller et sykehus og de resterende 50 prosent ved profesjons-utdanningen på et universitet eller høyskole.
Flere slike vurderinger lå til grunn da OsloMet (daværende Høyskolen i Oslo) begynte arbeidet med sitt 1.lektorprogram i 1998 med oppstart i 2002. På andre høyskoler tenkte man også i slike baner.
Men det hele druknet så smått i bli-universitet-bevegelsen der oppmerksomhet og ressurser gikk til Ph.D.-stipender, professorater og forskningsartikler. Nå svinger pendelen, men Ting Tar Tid. 25 år!
Her er det tilbakevendende spørsmål: Skal man da nedvurdere teori? Nei. Den teoretiske refleksjon skal løftes, men som analyse av det konkrete. Det har blitt for stort fokus på artikler for tellekantens skyld. Teorien må bli bedre til å forklare empirien. Forbindelsen må ikke være formalistisk og påstått. Forfatteren må påvise teoriens relevans for praksis, og hvordan det praktiske er konkret uttrykk for teori. Her svikter det,
Men det åpner seg en ny grøft: Der man tidligere ansatte profesjonsutøvere med mastergrad som høyskolelektore, vil det nå åpnes for tilsetting som 1.lektorer uten annen kvalifisering. Det blir da lite mer enn enda et innsparingstiltak for høyere kvalitet.
