Faglitterær krise?

Universitetsavisa Khrono har en god reportasje om strammere økonomiske rammer 25.03.2024.

Her er en kommentar.


God reportasje! Med all sympati og solidaritet: Jærtegnene var mange. I oppslaget summeres de til et økonomisk problem.

Er dette en syklisk bølgedal der vi snart er på opptur igjen?

Jeg tror vi må la det håpet fare. Dette er strukturelt. Vi kan knytte det til universitetet som tekstprodusent og til den faglitterære produksjon.

Ut over naturvitenskapenes konstruerte og naturlige laboratorier er universitetets natur å innsnevre handlingsfeltet til  språkhandling, – til forskningsartikler og forelesningens retorikk. Det gjelder å navnsette det komplekse i sine mest allmenne former og som spissfindige oppdelinger. Eksempler, javel, men å bestemme konkrete trinn for å løse problemer (utenfor laboratoriene), og så gjennomføre dem, hører ikke hjemme. Ikke mitt bord! Det har sine gode begrunnelser, men har også et trollspeil.

  • Det øvrige arbeidslivets handlingskrav kaster skygger over det akademiske og kan i profesjonsfagene bli en truende Skylla,
  • Men skrivingen utfordres også av den digitale automatiseringens Kharybdis. Hun er de generative tekstmaskinene som saumfarer og reproduserer nye tekster på grunnlag av alt som er skrevet før. Akademisk skrift mister kraft og må gjenvinnes.
  • Til det kommer en tredje utfordring i det multimodale. Skrivebordet The Desktop er blitt flermedialt for skrift, bilde, audio/video, animasjon og egenklassifikasjon, dvs forfatteren som multikunstner. Teksten formidler ikke kun, men “skriver” også ut læringsmiljøenes logikk og rammer.

Denne digitale innflytelse over forfatterskapet tok til lenge før generativ KI, men KI løfter det til et nytt nivå og gir nye funksjonelle krav. De er blant driverne for fornyet dosentstige og revisjoner også i professorstigen.

Digitalteksten har åpnet Pandoras eske for fleksible strukturer som så gir det materielle grunnlaget for å refaktorere emner og studieprogrammer. Den er blekemiddel på institusjonsgrensene.

Dette krever operative ferdigheter med mengdetrening. KI kan inngå i det meste. Det akademiske landskapet må gås opp på nytt. Det skjer som eksperimentelt utviklingsarbeid mer enn forskningsartikler, selv om det siste også hører med.


Kanskje vi kunne spisse dette i tre gjensidig avhengige ferdigheter for eksperimentelt utviklingsarbeid:

  1. Yrkes- og utdannings-faglig orientering for det institusjonelle rammenivå i UH-baserte profesjonsutdanninger og framvoksende fagskoler.
  2. Kontekstualisert analyse (“grounded theory”) som dekker egne tiltak og resultater selvkritisk/selvrefleksivt. Abduksjon er sentral syllogisme eller resonnements-struktur.
  3. Operativ digitalisering med KI-støtte for framstilling, spredning og bruk av dynamiske, åpne og gjenbrukbare fagtekster (læreverk og læringsobjekter) og læringsmiljøer.