Personlig svar til Et tydelig linjeskifte (Khrono 08.04.24):
Stortingsmelding 19 har riktig diagnose av akademisk drift gjennom et par tiår. Advarslene var mange hele veien. Nå skal vi opp av den grøfta. Bra!
– Bare for å falle i den andre?
Dosentstigen hadde to bærebjelker gjemnom artikkelskriving (forskningen) og utviklingsarbeid. Den tredje i form av personlig pedagogisk praksis er nå fanget opp av ordningen som merittert underviser.
Eksperimentelt utviklingsarbeid i og utafor UH-institusjonen bidrar til forankret kunnskapsutvikling med praktisk resultat. Det er grounded theory. Behovet for fagnære utviklingstiltak er større enn noen gang, ikke minst pga galopperende og – for mange – truende digitalisering. Universitet i mange fasonger blir ikke hva de var. Vi trenger virkelig det transformative utviklingsarbeidet. Dosentstigen er velegnet ordning for å få det til.
Riksrevisjonen pirker her HK-dir, NOKUT og departementet på skuldra: Dere greier ikke å lede slik at undervisarane (kan) arbeide kollektivt med kvalitets-utvikling i studieprogramma .. det er naudsynt å prioritere slikt arbeid for å betre studiegjennomføringa og over tid sikre god utdanningskvalitet.
Nå vil vi sjangle over i den praktisistiske grøfta. Inntil neste revisjon?
- Se også Fra akademikk til praktisisme.