Det står nå en diskusjon om dosentstigen og kriteriene for tilsetting og opprykk. Det er særlig spisset i tre alternativer om hva 1.lektorer og dosenter må levere for å være kvalifiserte til disse stillingene:
- F: Forskning i omfang og på nivå med Ph.D., – i praksis 3 forskningsartikler og innramming (kappe eller profileringsdokument).
- U: Eksperimentelt utviklingsarbeid i omfang og på nivå med Ph.D., – i praksis gjennomførte faktiske forsøk som skal være kreativt nyskapende, skje med systematikk under usikre vilkår og ha overføringsverdi [mer].
- Yrkespraksis (ikke krav til F eller U).
Denne skribent mener at praktisk erfaring ikke er tilstrekkelig. Det må noe mer til enn lang og tro tjeneste. Ellers kan man jo med god grunn kreve at opprykk fra 1.amanuensis til professor skjer etter ansiennitet.
Jeg er også enig i at et krav om “bredere FoU” i praksis har ført til haltende forsknings-bidrag og skapt en B-kategori av dosentstigen.
Tas det ikke nye grep, er den siste karrierestigen moden for avvikling. Det går fram av statistikken. Kunnskapsdepartementet er således på rett vei for å komme opp av den grøfta
Her er en liten visitt til likhet og forskjell på forskningsartikkel og utviklingsarbeid med en konkret undervisningsintervensjon som eksempel.
Det er ikke tematikken i og for seg som skiller F og U her. Det er siktemål, arbeidsmåte, nedslagsfelt og transformasjon.
- Siktemålet med forskningsartikkelen er å forstå verden, mens siktemålet med utviklingsarbeidet er å forandre den. Selvsagt kan forskeren også ønske seg endringer, men det er ikke den umiddelbare hensikt med artikkelskrivingen. Det må komme i 2. eller 3. omgang og realiseres av noen andre. Selvsagt er også utviklerne opptatt av forstå, men det er nettopp for å få ting til å virke. Det gjelder ikke minst å skalere opp i og for seg små forsøk og ideer til drift for 10-talls og 1000-talls studenter.
- Forskerens nedslagsfelt er andre forskere, mens utviklerne arbeider med kollegiets praksis og institusjonelle ledernivåer.
Konsekvens av forandrings-normen i utviklingsarbeidet er at materielle og sosio-kulturelle rammer må endres. Det gir organisatorisk proto- og deutero-læring (enkelt- og dobbelt-sløyfet organisasjonslæring). Det siste er det mer krevende. Det eksperimentelle utviklingsarbeidet inngår i slike prosesser, men omfatter ikke helheten av ny produkt- og prosessutvikling..