Denne artikkelen fra Higher Education Research & Development er en undersøkende samtale mellom Russel (Butson) og Rachel (Spronken-Smith) om forskning og generativ kunstig intelligens.
Den reiser to spørsmål:
- Er forskning nå blitt bytteverdi i jakten på status og forfremmelse på bekostning av bruksverdien som ligger i å utvikle gode liv?
- Gir KI bidrag til det ene eller andre?
Ethvert gode har nytteverdi (bruksverdi). Men det kan også inngå i varesirkulasjon der det veies mot andre goder som da gir det bytteverdi.
Russell:
Det er viktig å starte med å vurdere formålet med forskning i høyere utdanning. Vi måler ofte forskningsuksess ved antall publikasjoner og sitater de genererer, og prestisjen til tidsskriftene hvor de er publisert. Men er ikke sluttmålet med vårt arbeid å løse virkelige problemer og som betyr noe for menneskers liv?
Hvordan har vi kommet til denne posisjonen hvor fokus synes å ha blitt forflyttet mot akademiske publikasjoner i stedet for virkningen av dem (impact)? Er det på grunn av mantraet ‘publiser eller forsvinn’ som har slått rot, og som setter tempoet i det akademiske liv og ofte overskygger det bredere oppdraget til akademia – å bidra til samfunnet?
Dette presset har ført mange til å se på akademisk arbeid som et privat gode, en handelsvare som kan byttes mot status, forfremmelser og forsknings-finansiering. I motsetning er virkningen av forskning – dens kraft til å bringe forandring og forbedring i samfunnet – i hovedsak et offentlig gode. Det er en samfunnsmessig fordel som, selv om den er vanskeligere å kvantifisere, har langt større verdi i det store og hele.
Jeg argumenterer for at arbeidet våry som pedagoger og forskere bør være mer tjenende enn statusdrevet. Burde vi ikke strebe etter å sikre at vår forskning fremmer gjør en ekte forskjell i verden og bygge karriere på det? Ved å omfavne KI og dens transformative kraft, kunne vi refokusere våre anstrengelser på å drive forskning som bringer håndgripelige forbedringer til holdning og utøvelse i utdanning. prutdanningsm og -praksiser.
Vi er nå i en æra hvor vi kan utnytte KIs dyktighet, ikke bare som et verktøy, men som en aktiv partner i den vitenskapelige prosessen.
KI har potensiale til å håndtere operasjoner relatert til forskning innen høyere utdanning, designe forskningsprogrammer på dette feltet, analysere datamengder relevante for høyere utdanning, og støtte tenke- og skriveprosessene til forskere på dette området.
Dette samarbeidet viset potensialet i KI til å forsterke innsiktene som er nødvendige for å informere og forme nye praksiser og fokusområder i forskning innen høyere utdanning.
Rachel:
Jeg er ikke bare en forsker innen høyere utdanning, men også professor i høyere utdanning. Hvordan kom jeg dit?
Ved å utføre nøye og metodisk forskning, og ja, ved å sørge for at min forskning ble spredt i passende kanaler. Når jeg søkte råd fra en seniorleder om mine sjanser for forfremmelse, hva undersøkte da denne lederen?
Ikke min personlige fortelling om mine styrker og de innvirkningene jeg hadde gjort, heller ikke min undervisningsportefølje eller de aspektene av min CV som utdypet min forskningsfilosofi, tildelinger og veiledning osv. De fokuserte på antall forskningspublikasjoner.
Så jeg tror Russell har rett når han sier at vi er bundet opp i et system drevet av publisering, til tross for at nyere forskningsvurderingsrunder tillater oss å inkludere kommentarer om effekter av forskningen vår.
Selv om jeg er enig i Russells innlegg om at forskningen bør gjøre en forskjell, er jeg uenig i hans ideer om KI og dens rolle i forskning.
Selv om jeg kan støtte bruk av KI-verktøy for å assistere i min forskning, kan jeg ikke, som Russell foreslår, tillate KI å være ‘en aktiv partner i den vitenskapelige prosessen’. Dette ville undergrave min troverdighet som forsker – det ville ikke lenger være mine (eller mitt teams) ideer, eller min evne til å designe og utføre forskning. Jeg ville ikke være den som analyserte dataene eller skrev opp resultatene.
Vi kan oppnå det utfallet Russell søker – mer innflytelsesrik forskning – uten å påkalle KI som en partner.