Master på eksperimentell U

Lærerutdanningen ved OsloMet har arbeidet systematisk med en ny type masteroppgave. Den tas over ett semester (30 studiepoeng) og har klare trekk av det Frascati-manualen definerer som eksperimentelt utviklingsarbeid.

Om dette skriver 1. amanuensis og merittert underviser Tuva Bjørkvold i Khrono 23.04.24;

I tillegg til den klassiske skriftlige teksten har vi en entreprenøriell masteroppgave, på 30 studiepoeng, ved OsloMet. Det entreprenørielle formatet innebærer at studentene skal utvikle et didaktisk produkt, teste det ut systematisk i skolen og argumentere for det de har utviklet gjennom forskning og teori. Masteroppgaven består av tre deler: Produktet studenten utvikler, en skriftlig argumentasjon for produktet samt en muntlig del der studenten kritisk drøfter og redegjør for endringer av produktet.

Produktet og arbeidet med det må presenteres og formidles på flere måter [mer]:

    • Skriftlig eller muntlig presentasjon av produktet.
    • Brukerveiledning.
    • Teoretisk forankret skriftlig forklaring av formålet med produktet.
    • Muntlig faglig samtale om utviklingsarbeidet.

Frascati-manualen.

For statistiske formål på nasjonalt og overnasjonalt nivå har OECD arbeidet i mange år med å begrepsfeste hva som ligger i forskning- og utviklingsarbeid/innovasjon. Dette er særlig nedfelt i Frascati-manualen og Oslo-manualen. Begge utredningene revideres med jevne mellomrom.

    • Frascati Manual 2015. Guidelines for Collecting and Reporting Data on Research and Experimental Development  402 s. [HTML]
    • Oslo Manual 2018. Guidelines for Collecting, Reporting and Using Data on Innovation, 4th Edition 258 s. [HTML]


Forskning og eksperimentell utvikling (FoU) omfatter her kreativt og systematisk arbeid som utføres for å øke kunnskapsbasen – inkludert kunnskap om menneskeheten, kultur og samfunn – og for å utvikle nye applikasjoner av tilgjengelig kunnskap.

En rekke fellesfunksjoner identifiserer F&U-aktiviteter, selv om de utføres av forskjellige aktører. De er alltid rettet mot nye funn, basert på originale konsepter (og deres tolkning) eller hypoteser. Det er

  • i stor grad usikkert om dens endelige resultat (eller i det minste om mengden tid og ressurser som trengs for å oppnå det),
  • det er planlagt og budsjettert (selv når det utføres av enkeltpersoner), og
  • det er rettet mot å produsere resultater som kan overføres fritt eller handles på et marked.

Frascati-manualen har disse kriteriene for at noe skal være eksperimentelt utviklingssarbeid. Det skal ha resultert i produkt eller prosess som

    • Er nytt.
    • Er utviklet under usikre vilkår.
    • Er utviklet med systematikk.
    • Er kreativt/nyskapende.
    • Har overføringsverdi.

Her finner vi et vannskille mellom en forskningsorientert professorstige og den praksis- og utviklingsorienterte dosentstigen. Dette bør være ulike karriereløp som dyrker fram ulike ferdighetsprofiler. Det betyr ikke at de ikke kan samarbeide. Tvert om, men det bør skje med likeverdighet. Vi unngår dagens ordning der dosentstigen er en B-kategori på fallende kurs.

Statistikk over antall i de to karrierestigene viser uheldig fordeling der det er om lag 1.200 i dosentstigen mot ~10.000 i professorstigen. Tendensen over tid er værre der professorstigen viset jevn tilvekst, mens mange 1.lektorer og dosenter går av med pensjon de nærmeste år.