Det har vært en mangeårig utfordring å tydeliggjøre grunnlaget for dosentstigen.
Kritikken går på at kriteriene er for diffuse, at kommisjons-vurderingene derfor blir for tilfeldige, at karriereveien rangeres lavere enn professorstigen og at dosentstigen tallmessig er liten og står i fare for å gå i oppløsning ved naturlig avgang de kommende år.
Gjennom 2024/25 og noen år til bør Dosentforeningen ta fastere grep om å konkretisere formålsparagrafens 2. punkt:
§ 2 FORMÅL
Foreningen skal fremme og utvikle førstelektor-dosent-stillinger som karrierevei for ansatte i universitets- og høgskolesektoren i Norge. Det innebærer å fremme utviklingen av forsknings- og utviklingsarbeid, særlig rettet mot pedagogisk, yrkes- og profesjonsfaglig virksomhet. Foreningen skal representere førstelektorer og dosenter i utdannings-politiske fora, og bidra til å fremme og synliggjøre disse gruppenes
kompetanse og karriereutvikling.
Her er det særlig siste ledd i forsknings- og utviklingsarbeid som mangler begrepsmessig dybde og konkretisering. Det er blitt vanlig å relatere dette til Frascati-manualens definisjon av FoU:
Det må etableres begrepsmessig klarhet og pragmatisk samspill mellom det manualen definerer som grunnforskning, anvendt forskning og eksperimentelt utviklingsarbeid. Det siste beskrives som systematisk arbeid som nyttiggjør seg kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og selv gir opphav til ny kunnskap, men som er rettet mot forsøk på å frambringe eller tydelig forbedre nye produkter eller prosesser:
Det viktige skillet mellom F og U er at det første er fokusert på å frambringe ny kunnskap der dette særlig har fått form av forskningens skrifter og med særlig vekt på forskningsartikler.
Hva med utviklingsarbeidet?
Som forskning kan utviklingsarbeid også gi opphav til ny kunnskap, men det primære siktemål er konkrete leveranser i form av produkter og prosesser. Det er dette som særlig må dokumenteres, selv om det fortsatt er av betyding å framvise hva slags ny kunnskap som arbeidet kan ha gitt opphav til.
- Her må det gjøres en avklaring om forskning i sin pragmatiske tapning så og si på automatgir leverer nye produkter og prosesser, slik deler av retorikken om dette kanskje kan indikere.
- Eller krever slike leveranser andre arbeidsformer, ferdigheter, tiltak og evaluering enn det som knyttes til forskningsartikler?
Økende bevissthet om forskjellen mellom forskningsartikler og eksperimentelt å utvikle nye/forbedrede produkter/prosesser fører til en diskusjon om særegen kvalifisering for de to aktivitetstypene.
- Må man ha formell forskerkvalifisering (Ph.D.) for å drive utvikingsarbeid?
- Må forskerutdanning kombineres med tilsvarende utdanning i prosess- og prosjektarbeid for fag- og profesjons-områdene?
- Blir forskningsdimensjonen en evig taper i utviklingsarbeid sammenliknet med dem som kun egner seg til F?
Til problemstillingen hører også at forskningens skriftlige side er i støpeskjeen som følge av massifisering av forskningsaktivitetene generelt, derunder forsknings-fabrikker (paper mills), og bruken av generativ kunstig intelligens spesielt. Større statistiske analyser av forskningstilfang kan indikerer økende bruk av KI i artikkelproduksjonen, også der de vulgære eksempler holdes utenfor. Det samme gjelder skriftlig fagfellevurdering. FoU-virksomheten som helhet er tilsynelatende i støpeskjeen.
Her bør Dosentforeningen bidra på flere måter som
- Utdypende drøfting og tolkning av utviklingsbegrepet og dets plass i et samlet FoU-begrep.
- Bred samling av hypotetiske og – ikke minst – praktiske eksempler på eksperimentelt utviklingsarbeid og dokumentasjonsformene for det.
- Institusjonalisering gjennom utlysningstekster, stillingsbeskrivelser, veiledninger og tilsettingspraksis av 1.lektorer og dosenter.
Ph.D. for å “frambringe ny kunnskap”?
Diskusjon om FoU har ikke bare “akademisk interesse” som illustrert av rn disputt mellom Den forskning-etiske komite og Dagbladet om avisas undersøkende journalistikk. Der har også Aftenpostens lederskribent meldt seg på banen med lett harselas.
Kan vi se konturene av en laugsmessig interessekamp der man må ha Ph.D. for å få lov til å frambringe ny kunnskap?
Spørsmålet er av interesse også for forskerkrav i dosentstigen.
