Da UH-sektoren gikk bort fra Fronter og It’s Learning rundt 2012-15 hadde man en gylden anledning til å arbeide forskningsbasert med utvikling av digitalt lærestoff. Det skjedde dessverre ikke, og vi fikk en utrullingskultur under studieadministrativ ledelse der det var om å gjøre å ta det nye systemet i bruk. Det har gitt føringer for mange etterfølgende år og skjedde i særlig grad med utrullingen av Canvas.
Man var seg ikke bevisst at varierte strukturer og prinsipper som lærerne legger inn kan føre til betydelige navigasjonsproblemer for studentene på sikt.
Her er en kort redegjørelse for noen av de vanskelighetene studentene kan møte på grunn av ulike og noen ganger sviktende ordningsprinsipper i Canvas.
De gir et utgangspunkt for å definere eksperimentelt utviklingsarbeid for organisering av fagstoff når også generativ kunstig intelligens virker inn på forfatterskap, strukturering, resepsjon og studentenes arbeidsformer.
- Uforutsigbar plassering av viktig informasjon. I noen kurs kan viktige dokumenter som pensum, oppgaveinstruksjoner og forelesningsnotater være plassert i forskjellige deler av Canvas. For eksempel kan ett kurs ha pensum under “Filer”, mens et annet kurs har det under “Moduler”. Denne mangelen på standardisering kan føre til at studentene bruker unødig tid på å lete etter nødvendig informasjon.
- Varierende format på oppgaver og evalueringer. Når lærere bruker forskjellige formater for oppgaver og evalueringer, kan det føre til forvirring om forventningene. Noen lærere kan bruke tekstfelt i Canvas for oppgaver, mens andre laster opp PDF-er eller Word-dokumenter. Ulike innleveringsmetoder kan også skape forvirring, spesielt hvis frister og instruksjoner ikke er tydelig kommunisert.
- Manglende synkronisering med kalender. Dersom lærere ikke konsekvent legger inn frister og aktiviteter i Canvas-kalenderen, kan studentene gå glipp av viktige deadlines og hendelser. Dette kan påvirke studentenes evne til å planlegge og prioritere arbeidet sitt effektivt.
- Varierende bruk av kommunikasjonsverktøy. Noen lærere kan foretrekke å bruke kunngjøringer, mens andre kommuniserer gjennom e-post eller Canvas-meldinger. Denne variasjonen kan føre til at viktig kommunikasjon blir oversett, spesielt hvis studentene ikke vet hvilken kommunikasjonskanal de skal holde seg oppdatert på.
- Inkonsekvent bruk av emneoversikter og moduler. Manglende konsistens i hvordan kursmateriell er strukturert innenfor Canvas kan gjøre det vanskelig for studentene å forstå emnets overordnede struktur og progresjon. Hvis noen lærere bruker moduler mens andre bruker mapper eller bare lenker i en ukentlig oversikt, kan det være utfordrende å holde oversikt over hva som er dekket og hva som gjenstår.
- Tilgjengelighet. Hvis lærere laster opp filer eller lenker uten å sørge for at de er tilgjengelige for alle studenter, inkludert de med funksjonsnedsettelser, kan det føre til ekskludering. Dette kan inkludere uleselige skanninger, manglende bildetekster på videoer, eller dokumenter som ikke er kompatible med skjermlesere.
- Teknisk støtte. Hvis studentene støter på tekniske problemer med Canvas, kan mangel på enhetlig støtte og ressurser fra lærerne ytterligere komplisere situasjonen. Studenter kan bli sittende fast uten å vite hvor de skal henvende seg for hjelp, noe som kan påvirke deres læringsprosess negativt.
Institusjonene bør vurderer mer standardiserte retningslinjer for bruken av LMS. Noen, som Open EdX, er bygget med klarere struktur for øye. Det kan være aktuelt med nye opplæringsprogrammer for lærere og jevnlig evaluering av plattformens brukervennlighet.
Men innføringen av generativ kunstig intelligens, som i vesentlig grad tilbys av markedsaktører, gir nå en ny situasjon. Struktureringsarbeidet og frihetsgradene for både underviser og student er kommet i spill på ny, men på høyere nivå. Det krever analyse og eksperimentelt utviklingsarbeid,