Det er nå klart for et felles Ph.D.-program i kunstnerisk utviklings-arbeid (Khrono 30.05.24). Dette er et samarbeid mellom Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Innlandet og UiT Norges arktiske universitet.
Begrep og praksis på området spenner over tradisjonelle inndelinger. Ofte er det utøvelsen som vurderes, ikke artikler og annen tekstlig omtale.
Men skapende kunst har selvsagt teoretisk grunnlag som ofte fanges opp i estetikk i filosofi, uttrykksformenes formalestetiske virkemidler og i kunst-, teater- og kultur-historie.
Digital humanisme
Her får vi også en ny dimensjon fra digital humanisme som dels handler om humanistisk fortolkning av digitalisert samfunnsliv, og dels tar opp i seg digitale uttrykk og metoder i humaniora som fag.
Lev Manovich and Emanuele Arielli er anerkjente teoretikere på området. Boka Artificial Aesthetics: Generative AI, art and visual media er åpent publisert i et samarbeid som strekker seg over flere år. I forordet skriver de to:
Suppose you are a designer, an architect, a photographer, a video maker, a musician, a writer, an artist, or a professional or student in any other creative field. Or perhaps you are a digital creator making content in multiple media. You may be wondering how AI will affect your professional area in general and your work and career. This book does not aim to predict the future or tell you exactly what will happen. Instead, we want to offer you a set of intellectual tools to help you better navigate any changes that may come along.
These tools come from several different fields: aesthetics, philosophy of art and psychology of art (Emanuele), and media theory, digital culture studies, and data science (Lev). As far as we know, our book is the first to bring together all these different perspectives in thinking about creative AI.
Dette kunnskaps- og ferdighetsfeltet er også relevant i dosentstigen når det gjelder spesifikke kvalifiserings-områder som kunst- og teater-faglige deler av lærerutdanning. Men vi er også i ferd med å få større innslag av formal-estetiske og design-faglige bidrag i undervisning og forfatterskap på tvers av emner. Her spiller KI en raskt økende rolle. Det kan inngå i kvalifiserings-grunnlaget for 1.lektor og dosent.
Eksempel
Dette eksempelet er hentet fra design av en læringsressurs (nettsted, digitalt læreverk) som bl.a. handler om studentenes bruk av KI i faglig sammenheng. Både illustrasjon og beskrivelsen av den er utviklet via GPT.
Formalestetisk
-
- Fargepalett: Bildet bruker en dempet og avmålt fargepalett med mørke nyanser av blått, grått og svart. De kalde tonene gir en alvorlig og ettertenksom stemning. Det blå lyset som stråler ut fra skjermene står i kontrast til de mørkere tonene og gir en følelse av teknologi og det digitale.
- Fargetemperatur: Den generelle fargetemperaturen i bildet er kjølig. Det forsterker inntrykket av teknologiens dominans. Den kjølige blå belysningen fra skjermene skaper opplevelse av distanse og isolasjon, som kan symbolisere de emosjonelle aspektene ved omfattende bruk av digitale verktøy.
- Lyssettingen er definert av det intense, hvite lyset som stråler fra smarttelefonskjermene. Dette lyser opp ansiktene på personene som er konsentrert om sine enheter. De mørkere omgivelsene rundt forsterker lysets intensitet og fokuset på skjermene.
- Komposisjonen er repeterende og tett innrammet med flere individer plassert ved siden av hverandre i identiske posisjoner. Denne repetisjonen skaper monotoni og uniformitet som understreker temaet om kollektiv, men isolert bruk av teknologi. Den manglende individuelle variasjonen mellom figurene forsterker følelsen av anonymitet og ensomhet.
Innhold og tematikk
-
- Tema for illustrasjonen er akademisk arbeid med generativ tekst, symbolisert gjennom personer som er fordypet i sine smarttelefoner. Dette reflekterer hvordan teknologi og digitale verktøy spiller en stadig større rolle i akademisk arbeid, spesielt innenfor områder som generativ tekst og kunstig intelligens.
- Innholdsmessig viser bildet flere individer som er dypt konsentrert om sine smarttelefoner, med ansiktene opplyst av skjermenes lys. Lyset som strømmer fra skjermene kan representere strømmen av informasjon og data som genereres og konsumeres. Bildet fanger en moderne virkelighet hvor teknologi er en sentral del av akademisk arbeid og forskning.
- Symbolikk: Bildet kan symbolisere både de positive og negative aspektene ved teknologiens innflytelse på akademisk arbeid. På den ene siden representerer lyset fra skjermene kunnskap og informasjon. På den andre siden, kan den repetitive og monotone naturen i bildet symbolisere en viss grad av fremmedgjøring og isolasjon som kan følge med omfattende bruk av teknologi.
- Stemningen i bildet er alvorlig og litt dystopisk. Den kalde, kjølige belysningen og de mørke omgivelsene skaper en følelse av distanse og fremmedgjøring. Samtidig kan intensiteten i lyset fra skjermene gi en følelse av fokus og engasjement, som reflekterer den dedikasjonen som kreves i akademisk arbeid.
Samlet sett gir illustrasjonen et komplekst bilde av forholdet mellom teknologi og akademisk arbeid. Den estetiske bruken av farger, lys og komposisjon fremhever både de utfordringene og mulighetene som teknologi bringer til akademisk forskning og skriftlig arbeid.
Tanken bak teksten
Hvordan kan vi nå fortolke og evaluere faglige tekster? Hvilke konsekvenser får generative tekster i evaluering av opprykk i dosentstigen?
Forfatterne spør
What happens if we naturally tend to “see a mind” behind a text, but we also know that a complex language model artificially generated the text? First, seeing a mind and intentionality in the text does not mean reconstructing the actual process that produced that text. In this regard, text semiotics and narrative theory have distinguished between real and implied authors. While the former is the actual writer of the text, the latter is the voice grounded in the text and expressed by its style. The implied author need not be concordant with the material author of the text.