2020-tallet er bl.a. preget av en sterk kapitalflyt inn i generativ kunstig intelligens. Den sterke veksten til brikke-fabrikken Nvidia er illustrerende, men det samne skjer i Asia.
Nvidia er også preget av vertikal integrasjon der det ikke bare produseres brikker, men også store språkmodeller og tjenere med helt eller delvis ferdige løsninger. De store amerikanske selskapene bygger storstilte anlegg i Europa der bl.a. Norge er interessant pga stabile politiske forhold og ren energi fra fossefall.
Den norske UH-sektoren blir her en spurv i tranedans, men kunne utnytte sine fordeler med god nasjonal økonomi i et lite språkområde.
Framfor å satse på – eller presses til – omfattende bruk av utenlandske og KI-genererte fagtekster, kunne norsk akademia bygge opp sin egen produksjon av fagtekst med bedre balanse mellom KI-støtte og høykvalitets menneskelige bidrag i skrift, audio/video og programmert interaksjon.
Da må man overkomme mangelen på kompetanse og den inngrodde mistilliten mot å dele.