Tar robotene over eller er dette bare hysterisk overdrivelse?
1. amanuensis Ethan Mollick ved Wharton School of Management ved University of Pennsylvania skriver om dette i et fersk innlegg på bloggen One Useful Thing:
KI-diskusjoner havner ofte i en merkelig dikotomi – enten er det bare “hype” eller så er tiden for supermenneskelige maskiner rett rundt hjørnet.
Han etterlyser mer empiri. Det er allerede områder der KI er bedre enn eksperter for å løse spesifikke oppgaver. Det er også bruksområder der den er helt ubrukelig.
Som med PC-ene på 1980-tallet var den første bølgen av KI-bruk individualistisk. Men nå går vi over i en fase der KI integreres i organisasjonene. Det skjer også en kraftig oppskalering av innsatsfaktorer som prosessorer, datasentre og store språkmodeller over hele verden, – i USA, Asia og Europa.
Men brukersida, f.eks. på universitetene, ser på KI som annen informasjons-teknologi. Det kan minne om da denne skribent fikk forsker-stilling ved det pedagogiske utviklingssenteret på OsloMet for 25 år siden. Det var ikke vså mye digital praksis å forske på. Konklusjonen den gang som nå må være: Vi må legge et grunnlag gjennom eksperimentelt utviklingsarbeid.
IKT-avdelinga er ikke spesielt kvalifisert når det gjelder fagspråkenes stilling og funksjon i akademia, – i undervisning som forskning. Bibliotekene vet en god del om klassifikasjon av papirbundne tekster, men ikke den automatiske klassifikasjon av digitale uttrykk. Mollick drar en parallell til den industrielle revolusjonen:
En av de mest fascinerende tingene med den industrielle revolusjonen i England er hvor mye fremgang som skjedde på så mange områder på så kort tid – fra tekstiler til medisin, fra metallurgi til instrumentproduksjon. Mye tilskrives de store oppfinnerne som James Watt og dampmaskinen, men økonomer har foreslått at disse store oppfinnerne ikke var tilstrekkelige. I stedet måtte arbeidet deres tilpasses av mennesker som endret teknologien for ulike industrier og fabrikker med videreforedling for spesifikke formål. Uten et grunnlag av dyktige håndverkere, mekanikere og ingeniører som arbeidet i de mange møller og fabrikker, ville det ikke blitt til noe.
Gevinstene fra KI vil altså måtte bygge på ekspertisen til undervisere og forskerede. Da gjelder det at de blir i stand til å utnytte teknologiens muligheter til å transformere virksomhetene på en måte som skaper verdi og forbedringer. Det omfatter bl.a.
- Bygge bro og samspill mellom de to kulturer ingeniørfag/informatikk og HUM/SAM.
- Utvikle og studere i brede nedslagsfelt for den praktiske bruk.
- Koble teori og praksis i tekst- og dokumentfag.
Dette ligger ikke foran oss. Vi er midt i det.
Joe Kessler thinks AI is at an inflection point. As the global head United Talent Agency‘s research, data and strategy arm called UTA IQ, he believes the technology is past the point of inevitability—and he has the research to back it up. (fra Fast Company 20.06.2024)
Mens oppfinnere som James Watt bidro til framgang, var det de som tilpasset teknologien til spesifikke bruksområder og industrier som virkelig utløste potensialet.
Vi kunne kanskje sammenligne med betydningen som traktoren har hatt i jord- og skogbruk: Først og frenst må man kunne håndtere selve traktoren. Men til det kommer alle tilleggsfunksjonene som hver for seg krever sine ferdigheter:
Jordbearbeiding: Plog, Harv, Jordfresere.- Såing: Såmaskiner, Presisjonssåmaskiner.
- Gjødslings- og sprøyteutstyr: Gjødselsprøyter, Gjødselspredere, Sprøyter for plantevernmidler.
- Innhøsting: Slåmaskiner, Rundballepresser, Firkanballepresser, Hesjemaskiner, Fôrhøstere.
- Transportinnretninger: Traktorhengere, Kornvogner, Transportkasser.
- Skogsutstyr: Skogsvogner, Vedkløyvere, Stubbefresere, Tømmerkraner.
- Vedlikehold av vei: Snøploger, Snøfresere, Veiskraper, Feiemaskiner.
- Frontlastere: Pallerammer, Graveskuffer, Krokfester.
- Annet tilleggsutstyr: Vanningsanlegg, Gressklippere, Generatorer, Aggregater.
Tilsvarende krever institusjonell bruk av KI en grundig forståelse av hvordan teknologien kan tilpasses og optimaliseres for mange sider ved undervisning, forskning og administrasjon.
- Se 112 skisser.