Må FoU-arbeid skje på engelsk?

Det har vært en liten språkdisputt i Khronos spalter.

Må FoU-arbeid skje på engelsk?
Hva med undervisnings- og administrasjons-språket?

Stortinget lovfester nå at norsk er hovedspråket i Norge. Det må gjøres rikt og anvendelig. Dosentstigen er her et godt tiltak for å fornye og forsterke norsk som akademisk språk.

Det startet med et engelskspråklig svarinnlegg til en redaksjonell kommentar på norsk.

Jeg brukte et par minutter på å få en KI-maskin til å produsere en grei norsk oversettelse av innlegget som jeg så la til. Innsenderen besvarte det uskyldige – eller kanskje ikke fullt så uskyldige? – bidraget med

Thanks Helge, I didn’t translate English because I advocate for the internationalisation of Norwegian academia against the insular “small Norway mentality” that the senterpartiet is trying to impose to Norwegian universities

Her ble det lansert et underliggendene tema om Ola Dunk i trangsynt-Norge som Senterpartiet påtvinger UH-sektoren. Det var ikke i direkte forlengelse av redaktør Tove Lie sin kommentar, men har tangentielt med rasjonalisering av høyere utdanning å gjøre. Det er jo så mye billigere å droppe norsk som akademisk språk?

I et tilsvar fra meg ble det stilt spørsmål som

Bør universitetsavisa Khrono blir engelsk-språklig? Svar:

I hope so, many of the most productive academics and researchers working in Norway have a different language background than Norwegian. Are you aware of how many years of dedicated education and research work, often built through periods of work in different countries, is needed to have an established career in academia? I think these colleagues would deserve the respect of an academic environment that is inclusive and that doesn’t marginalise them.

Bør sykepleierutdanningen på OsloMet legge om (til engelsk)? Svar:

That wouldn’t be a bad idea, considering the only up-to-date medical science is published in English. Most of the medical equipment and medical supplies bear English language instructions.

Dette er befriende klar tale. De prinsipielle spørsmålene kom på bordet.

Om norsk i norsk UH

Her er derfor en liten skisse av akademisk språkutvikling med arabisk og russisk holdt utenfor. For den historiske utviklingen av universitetene er sammenvevd med utvikling og bruk av språk som latin, fransk og tysk.

Disse språkene var ikke bare kommunikasjonsverktøy, men også avgjørende for å forme akademisk diskurs, læreplaner og vitenskapelige fellesskap. Deres roller kan forstås i sammenheng med ulike historiske perioder og geografiske regioner.

Latin: Lingua Franca

Latin spilte en betydelig rolle i utviklingen av universiteter i middelalderen. Som språket til den romersk-katolske kirken og den vitenskapelige kommunikasjonen i Europa, var latin mediet gjennom hvilket kunnskap ble overført, bevart og fremmet.

Tidlige universiteter: Institusjoner som universitetene i Bologna (1088) og Paris (1150) brukte latin som hovedspråk for undervisning og vitenskapelig arbeid. Dette understøttet en delt akademisk kultur over hele Europa, slik at forskere fra forskjellige regioner kunne kommunisere og samarbeide.
Læreplaner og tekster: Læreplanene ved middelalderens universiteter var basert på trivium (grammatikk, retorikk og logikk) og quadrivium (aritmetikk, geometri, musikk og astronomi), som alle ble undervist på latin. Viktige tekster, inkludert de av Aristoteles og andre klassiske forfattere, var tilgjengelige i latinske oversettelser.
Standardisering: Latin bidro til å standardisere kunnskap og utdanningspraksis i Europa, og skapte et sammenhengende akademisk samfunn som kunne engasjere seg i intellektuell utveksling uavhengig av regionale språk.

Fransk: Opplysningens og revolusjonens språk

Det franske språket fikk fremtredende plass i akademiske kretser under opplysningstiden og de påfølgende revolusjonære periodene på 1600- og 1700-tallet. Fransk ble assosiert med modernitet, vitenskapelig fremgang og intellektuell frihet.

Filosofiske og vitenskapelige framskritt: Fransk var språket til mange opplysningsfilosofer som Voltaire, Rousseau og Diderot. Deres verk, som ble bredt lest og diskutert over hele Europa, påvirket det intellektuelle klimaet ved universiteter.
Akademiske institusjoner: Den franske revolusjonen førte til reformen av utdanningsinstitusjoner og etableringen av nye, som École Polytechnique i 1794. Disse institusjonene la vekt på undervisning i naturvitenskap og ingeniørfag, ofte med fransk som hovedspråk for undervisning.
Spredning av kunnskap: Fransk ble et nøkkelspråk for spredning av vitenskapelige og filosofiske ideer, og bidro til utviklingen av en mer sekulær og progressiv akademisk kultur.

Tysk: Forskningens og innovasjonens språk

Tysk fremstod som et ledende akademisk språk på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, spesielt innen vitenskap, filosofi og humaniora. Fremveksten av tyske universiteter satte nye standarder for forskning og høyere utdanning.

Forskningsuniversiteter: Universitetet i Berlin, grunnlagt i 1810 av Wilhelm von Humboldt, ble en modell for forskningsorienterte universiteter over hele verden. Tyske universiteter la vekt på viktigheten av forskning som en kjernefunksjon i høyere utdanning.
Vitenskapelig dominans: Tysk var språket for mange banebrytende vitenskapelige oppdagelser og innovasjoner. Renommerte vitenskapsmenn som Albert Einstein, Max Planck og Werner Heisenberg publiserte sine banebrytende verk på tysk.
Filosofiske bidrag: Tyske filosofer, inkludert Kant, Hegel og Nietzsche, gjorde betydelige bidrag til vestlig tanke. Deres verk var sentrale i universitetslæreplaner og vitenskapelig debatt.

Engelsk: Det 20. århundres imperier.

Framveksten av engelsk som et globalt akademisk språk er nært knyttet til den politiske og økonomiske dominansen til engelsktalende land, spesielt USA og Storbritannia, på 1900-tallet.

Etter 2. verdenskrig: USAs geopolitiske innflytelse etter andre verdenskrig førte til økt internasjonalt samarbeid og etableringen av engelsk som et nøkkelspråk i global diplomati, handel og vitenskap.
Teknologiske framskritt: Den raske utviklingen av teknologi og internett, mye av det opprinnelig fra engelsktalende land, forsterket engelsk som lingua franca i den digitale tidsalderen og akademisk kommunikasjon.

Engelsk er det dominerende språket for akademisk publisering og internasjonal kommunikasjon. Store akademiske tidsskrifter, konferanser og vitenskapelige nettverk bruker hovedsakelig engelsk, noe som letter utvekslingen av kunnskap på tvers av forskjellige språklige og kulturelle bakgrunner.

Tidsskrifter: En betydelig andel av høyt innflytelsesrike akademiske tidsskrifter publiseres på engelsk. Denne trenden oppmuntrer forskere over hele verden til å publisere sine funn på engelsk for å nå et bredere publikum og oppnå større anerkjennelse.
Konferanser og symposier: Internasjonale akademiske konferanser bruker ofte engelsk som hovedspråk, slik at forskere fra forskjellige land kan presentere sitt arbeid og samarbeide om forskningsprosjekter.

Undervisning på engelsk har blitt vanlig på høyere utdanningsinstitusjoner over hele verden. Universiteter i ikke-engelsktalende land tilbyr flere programmer og kurs for å tiltrekke seg internasjonale studenter og lærekrefter.

- Global studentmobilitet: Engelsktalende land som USA, Storbritannia, Canada og Australia er toppdestinasjoner for internasjonale studenter, mange av dem som søker grader underviser helt på engelsk.
- Internasjonalt samarbeid: Engelsk fungerer som brobyggende språk for multinasjonale forskningsprosjekter og akademiske partnerskap, og muliggjør effektiv kommunikasjon og samarbeid mellom forskere fra forskjellige språklige bakgrunner.

Kinesisk forskning i det 21. århundre

Kinas økonomiske vekst de siste tiårene har gitt landet ressurser til å investere i forskning og utvikling. Dette har ført til økning i antall forskningsprosjekter, publikasjoner og patenter.

Økte forskningsbevilgninger: Den kinesiske regjeringen har prioritert FoU og bevilget store midler til vitenskapelige institusjoner, universiteter og forskningssentre. Dette har resultert i forbedret infrastruktur og flere forskningsmuligheter.
Innovasjon og teknologi: Kina har satset på innovasjon og teknologisk utvikling som en nøkkelstrategi for økonomisk og sosial utvikling. Dette har skapt et stimulerende miljø for forskere og innovatører.

Kinesiske utdanningsinstitusjoner har gjennomgått betydelige reformer for å heve kvaliteten på utdanning og forskning. Dette gjelder konkurranse-dyktige programmer, økt internasjonalt samarbeid og rekruttering av talentfulle forskere fra hele verden. Som en del av den økte innflytelse innen forskning og høyere utdanning, har kinesisk også fått større betydning som akademisk språk.

Publikasjoner: Antallet kinesiske akademiske tidsskrifter har økt, og mange av dem oppnår internasjonal anerkjennelse. Kinesiske forskere publiserer også på engelsk i internasjonale tidsskrifter, noe som bidrar til å spre kinesisk forskning globalt.
Kinesisk språk og kultur: Det er en økende interesse for å lære kinesisk som andrespråk, spesielt blant forskere og studenter som ønsker å samarbeide med kinesiske institusjoner.

Babelfish og automatisk oversettelse

I Douglas Adams’ science fiction-tittel The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy introduseres et fasinerende fenomen kalt Babelfish. Denne skapningen har en viktig rolle i universets kommunikasjonssystem. Babelfish er en liten, gul fisk som, når den plasseres i noens øre, kan oversette ethvert språk. Den er derfor et uvurderlig verktøy for intergalaktiske reisende og diplomater som trenger å kommunisere med vesener fra de forskjellige planeter.

Ifølge boka fungerer Babelfish ved å mates av hjernebølger fra mennesker rundt den. Den absorberer disse bølgene og bygger en telepatisk matrise som dekoder språket og oversetter det for lytteren. Prosessen skjer umiddelbart og gjør at brukeren kan forstå alle språk uten anstrengelse, ikke så ulikt prinsippene i KI-oversettelse.

Babelfish er ikke bare en praktisk enhet i fortellingen, men har også en dypere filosofisk og kulturell betydning. Den representerer ideen om at språkbarrierer kan overkommes, og at universell forståelse og kommunikasjon er mulig. Som med mye av Douglas Adams’ arbeid, er Babelfish også kilde til humor. De komiske situasjonene som oppstår fra denne teknologien legger til et lag av absurd humor til historien.

Universalspråket

I denne sammenheng passet det godt at jeg nettopp fikk meg pådyttet app-en Google Gemini på mobilen. Med den og liknende KI-programmer får man muntlig og skriftlig simultantolkning norsk/engelsk så det suser. Fransk og kinesisk også. Det er ikke helt som Babelfish, men nesten. Maskinell oversetting er altså blitt rutine.

Knowledge workers process information and .. what these large language models are doing is turbocharging our ability to process information in different ways. Financial Times 20.06.24

Premisset om kun ett akademisk verdensspråk med rot i pansofien og Leibniz er feil. Gottfried Wilhelm Leibniz (1646-1716) var tysk filosof, matematiker og vitenskapsmann som er kjent for mange bidrag på ulike felt.

Blant hans mest interessante ideer var konseptet om et universalspråk, også kjent som Characteristica Universalis. Det burde uttrykke alle former for kunnskap og tankegang på en presis og systematisk måte. Språket skulle være basert på en formell, symbolsk logikk, der komplekse ideer kunne reduseres til grunnleggende elementer og deres kombinasjoner. Hensikten var å forbedre kommunikasjon og forståelse mellom mennesker. Leibniz mente at da kunne man unngå mange av de misforståelsene, forvirringene og krigene som han mente oppstår fra språklige og konseptuelle forskjeller.

Presisjon: Et universalspråk ville tillate presis uttrykk for ideer uten tvetydighet, noe som er nyttig i vitenskapelige og filosofiske diskusjoner.
Forenkling av beregninger: Ved å bruke symboler og regler for kombinasjon, kunne komplekse problemer løses ved enkle manipulasjoner, noe som ligner på moderne matematikk.

Leibniz’ universalspråk var forankret i hans metafysiske og filosofiske synspunkter. Han trodde på en underliggende orden og harmoni i universet som kunne uttrykkes gjennom matematikk og logikk. Universalspråket skulle reflektere denne ordenen.

Monadene: I tråd med hans teori om monader, de grunnleggende enhetene i virkeligheten, skulle universalspråket kunne representere den grunnleggende strukturen av virkeligheten på en systematisk måte.
Logisk analyse: Ved å analysere og dekomponere komplekse begreper til deres grunnleggende bestanddeler, kunne universalspråket gi klarhet og innsikt i den sanne naturen av ting.

Selv om Leibniz’ visjon om et universalspråk aldri ble realisert ut over esperantistenes krets, har ideene hans hatt en varig innflytelse særlig i symbolsk logikk og informatikk.

Men selv på slike området oppstår det stadig nye språk. Generativ kunstig intelligens må fores med myriader av faktiske uttrykk, – ikke logiske formler. Forsøkene på å utvikle ett universelt klassifikasjons-språk i den internasjonale bibliotekverden har også strandet. Språkutvikling er dynamisk og gjenspeiler bruksbehov på hvert sted.

Sammenblandinger.

Noen akademikere, som er rekruttert utenfra Norge, krever eller ønsker at det akademiske arbeidsspråke i forskning, undervisnings- og administrasjon, skal være engelsk. Da argumenteres det prinsipelt eller mer pragmatisk i tråd med Leibniz og Characteristica Universalis, men det hele er nok i større grad tuftet på behovet for å styrke egen posisjon i Norge, – sosiokulturelt og i jobbkonkurransen.

Samtidig inngår det i et større kultur-imperialistisk press.

Stortinget (unntatt høyrepopulistene) er seg dette bevisst og lovfester nå at norsk er hovedspråket i Norge. Det må gjøres rikt og anvendelig. Dosentstigen bør brukes til å fornye og forsterke norsk som akademisk språk.

Bruk da gjerne generativ kunstig intelligens for å skaffe bredere og dypere innsikt i utviklingstrekk og perspektiver på et fagområde, enten de er formulert på engelsk, fransk, tysk ellet kinesisk. Det blir ren rutine å legge inn lenke til gode oversettelser til hvilket språk det skal være av det man selv publiserer.

Denne teksten er skrevet og redigert av meg med støtte i den omtalte online-diskusjonen, Wikipedia og Chat GPT 4o som illustrert nedenfor. Stilen kunne kanskje kalles standard rutine?

Oslo 23.06.24 Helge Høivik

Bloggposter: 93