Å skrive med KI

Når du bruker generative KI-verktøy som ChatGPT vil du ofte få repetisjoner og overdreven bruk av sammenbindende uttrykk.  KI-maskinene bruker slike for å skape inntrykk av flyt, indre sammenheng og mening. Men retorisk og semantisk flyt krever at skribenten bruker dømmekraft, språkfølelse og resonnement. Det klarer ikke KI.

De store språkmodellene er (foreløpig) ute av stand til å skille mellom god og dårlig bruk av sammenbinding. På engelsk gjøres det her et begrepsmessig skille mellom cohesion og  coherence som begge oversettes til sammenheng på norsk. Vi kunne kanskje forklare forskjellen som (overflatisk) sammenkoplet versus (indre) sammenhengende (flyt).

Her er en liten oversikt over bindeord fordelt på 6 grupper:

  • Opplisting: for det første, for det andre, for det tredje, .. og endelig..
  • Konjunksjoner: derfor, følgelig, som et resultat, på den annen side, i kontrast til, tilsvarende, likevel, uansett, fortsatt, ennå, på grunn av dette ..
  • Oppsummerende: kort sagt, avslutningsvis, generelt, med andre ord, for å oppsummere, for å avrunde ..
  • Additive overganger: også, videre, dessuten, i tillegg, så vel som ..
  • Preposisjoner: med, ved, til, i, for, fra, av, på, siden ..
  • Pronomen: han, hun, vi, de, slik ..

Vi tilpasser språket til situasjon. I uformell samtale eller skriving, vil vi bruke pronomener, strukturell organisering og delt bakgrunnskunnskap for å unngå repetisjon. Det gjør teksten flytende og mer sparsommelige. Hvert element har ulike nyanser og pragmatikk. De må brukes med omhu. Store språkmodeller (LLM), derimot, har ikke denne kontekstforståelsen, men bruker et statistisk avledet vokabular. Det  kan fungere i en kort e-post, men blir overdrevent i et essay.

Her er eksempler på bruk av sammenbindingsord som kan svekke den litterære kvaliteten:

  • Repetisjon: Når du bruker de samme ordene omigjen, høres det, vel, repeterende ut. Dette kan være spesielt merkbart med ord som også, videre og i tillegg. Mens repetisjon kan være nyttig, kan det også være monotont, kjedelig, forutsigbart og redundant (!) . Sofistikerte skribenter streber etter å redusere redundans, med mindre man vil oppnå en spesiell effekt.
  • Hakkete: Når du bruker for mange bindeord, kan skrivingen bli hakkete og usammenhengende. Det fører til oppdeling i unaturlig små setningsbrokker. Det kan drepe flyten.
  • Forvirrende: Når flere overganger og bindeord hoper seg opp i en setning, er det vanskeligere å følge idemessige flyt.
  • Formelaktig: Å bruke for mange bindeord kan også gjøre teksten overdrevent formell og formelaktig som om den er skrevet for en lærebok eller som forskningsartikkel (!)

Det er også slikt man bør luke ut i etterredigering av en KI-generert tekst.


Basert på Why AI-Generated Text Sounds Wordy and Choppy