Vi har hatt et drøyt halvår med høring, diskusjoner og politisk håndtering av nye regler for tilsetting og opprykk i norsk akademia. Dette er nå landet. For lesere av denne bloggen er det naturlig nok dosentstigen som har størst interesse.
Dette er formuleringene i pressemeldinga 26.06.24 fra Kunnskapsdepartementet:
Forskjellen mellom dosent- og professorstigen er gjort tydeleg. Krav til forskingserfaring tilsvarande ein doktorgrad er fjerna i dosentstillinga. Stigen er tydelegare retta mot yrkesrøynsle og utviklingsarbeid. Dette er meir overordna enn i forskrifta slik ho er i dag. Samla skal det bidra til ein kultur der ein verdset meir mangfaldig kompetanse og legg til rette for at ikkje alle skal gjere alt.
Dette gjelder fra 1. august 2024, men det er overgangsordning der man kan bruke begge regelsett fram til og med 31. Juli 2025. §13-2 i Kapittel 13. Ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre forskrifter sier følgende:
Ansatte som søker om opprykk på grunnlag av § 3-13 seinest 31. juli 2025 har rett til å få søknaden vurdert etter forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisning- og forskerstillinger.
Den som er tilsatt i lektorstilling kan også søke direkte opprykk til 1.amanunesis ut 2027. Så der har man altså nå 3.5 år på seg til å ta en Ph.D. eller tilsvarende. For dem i lektorstilling (hvor vi ser bort fra dem som går over i Ph.D.-stipend med post.doc-periode), vil nok dette føre til to grupper tiltak:
- Å sette større fart på det å ta Ph.D.-kurs og publisere forskningsartikler for å kunne søke førstestilling etter gamle regler.
- Å tydeliggjøre praksiserfaringer og gjennomføre eksperimentelt utviklingsarbeid for å kunne søke (opprykk til) 1.lektor-stilling etter de nye.
Begge vil trenge institusjonell oppfølging. Men det er økonomisk trangt, og det er investert mye i å oppnå universitetsstatus. Da er det særlig fokus på å øke antall i første- og toppstilling, og skaffe flere veiledere til Ph.D.- og masterstudenter. Men mange må nå tenke på hva institusjonene best kan gjøre med sviktende studentrekruttering og økende etterspørsel etter yrkesrelevans i studiene. Problemer her slår ut på bunnlinja,
Lite endring med omfattende system
Det kan også være verdt å merke seg at Riksrevisjonen ikke er spesielt subtil i sin rapport om studiekvalitet. Den peker på lite endring i undervisnings- og evalueringsformer og utfordringer med utviklingsarbeid, samtidig som det er etablert omfattende kvalitetssystemer. Dette er noe som man der ikke slutter å sette søkelyset på.
Institusjoner som tviholder på gamle vaner ut 2027, vil møte problemer. En fornuftig strategi er nok heller å gå på to bein:
- Støtte dem som er godt i gang og sannsynliggjør opprykk til førstestilling etter gammelt regelverk.
- Bygge opp ny kultur og konkrete tiltak for å sette det nye regelverket ut i livet. Det kan starte nå.
Riksrevisjonens rapport.