Det viktigste i akademisk ledelse er å beskytte vitenskapelig ansatte mot presset og styringen utenfra, skriver fire yngre forskere i Khrono 1. Juli 2024. Det er klar tale som uttrykker en hovedlinje i det akademiske miljø i Norge.
Et alternativ er å utvikle solidaritet og fellesinteressene mellom alle ansatte og studenter for bedre utdanning, forskning, formidling og samspill med øvrige samfunnssektorer. Det følger ikke på automatgir av forskningsartiklene, mens innlegget argumenterer for at alt et universitet driver med skal underordnes forskningsagendaen. Historisk sett var universitetene undervisnings-anstalter. Blant de vitenskapelie ansatte gjelder det bl.a. nå også å balansere mellom professor- og dosent-stigen som begge er blitt tydeligere definert. Med et gammelt slagord fra høyresida i norsk politikk
Forandre for å bevare.
Lederoppgavene er da mer allsidige og krevende enn en slik blokkhusmentalitet tilsier. Institusjonene må styrke utviklingsarbeid og praksisrelevans under nye digitale vilkår. Vi må unngå at det oppstår to blokker innad i akademia, mens økonomi, teknologi og den allmenne samfunnsutvikling beveger seg videre. Det er opplagt ikke hensikten, men innspillet kan likevel – objektivt sett – tolkes som et fagpolitisk initiativ for å hegne om nomadiske forskerinteresser med brodd mot alle andre. Splitten i årets lønnsforhandlinger er ikke identisk, men næret av samme spenning. To linjer:
- Den ene for å opprettholde status quo for en internasjonalt orientert forskergruppe.
- Den andre for en strategisk posisjonering av akademia for alle grupper og bredere samfunnsoppdrag under nye vilkår.
Kunnskapsdepartementet mener at universitetssatsningen på noen områder har gått for langt. Det har utviklet seg en uheldig balanse i antall og tenkesett mellom bærere av norsk fagspråk på den ene sida og innflyelsen fra engelsk i form av akademisk tilsatte som bare svakt eller ikke behersker språket på den andre. Det har konsekvenser for norsk språkutvikling og operative ferdigheter i helse-, sosial-, ingeniør- og lærer-utdanning. Bl.a. derfor har Stortinget sett seg nødt til å vedta at norsk er hovedspråk i Norge.
KI er en viktig teknologisk driver, her illustrert fra University World News med forskningsfokus, men alle arbeidsoppgaver er berørt. Det gjelder undervisning, formidling, eksperimentelt utviklingsarbeid, administrasjon, og både sektororientert og eksternt samarbeid.