I mai i år ble Holywood-stjernen Brooke Shields valgt til ny leder for det amerikanske skuespiller-forbundet Actor’s Equity Association. Det har drøyt 50.000 medlemmer.
Dette skjer i bakkant av en omfattende streik i 2023 av fagorganiserte skuespillere og scenearbeidere. De er representert av organisasjoner som Screen Actors Guild-American Federation of Television and Radio Artists (SAG-AFTRA), International Alliance of Theatrical Stage Employees (IATSE) og AQA. Foreningene tok stadig opp spørsmål om lønns- og arbeidsforhold som hadde vært under press fra endringene i underholdningsindustrien selv og i kulturkonsumet i bred forstand.
Her skrives mer om dette, men først en avstikker til ..
Yngre engelsktalende forskere.
Denne skribent har forståelse for det press og den usikkerhet som har oppstått i kjølvannet av en omfattende utbygging av nye PhD- og master-programmer i norsk UH-sektor. Mange rekrutteres internasjonalt til jobber som stipendiater, forskere, forelesere og veiledere, men de støter på språkhindringer. De forundres over at man ikke uten videre gjør engelsk til arbeidsspråk med bedre arbeidsvilkår i verdens rikeste land.
Men norsk språk er intimt forbundet med nasjonal selvråderett og en lang (halv)kolonial historie under Danmark og Sverige. Flere 10-års strid om EU-medlemsskap, som slett ikke er avsluttet, inngår i samme historiske fortelling. I de tidligere kolonimaktene forstår man ikke dette.
Derfor bør vi ha i mente:
- I den kapitalistiske logikk blir det arbeidsintensivt akademiske virket relativt sett dyrere. Staten og det private næringslivet klager over manglende ROI (Return on Investment), – også kalt gevinstrealisering.
- Digitale teknologier brukes for å øke produktiviteten, men møter innbitt og sitte-stille-i-båten-motstand på universitetene.
- Akademikere har svake maktmidler ut over sin argumentative og tekstfaglige kraft, men det er nettopp denne som nå utfordres av KI.
- Det skjer langsomme, men tydelige endringer i status og etterspørselsstrukturen for UH-sektorens tjenester.
- Både nasjonsbygging (fra slutten av 1700-tallet) og nyere politisk historie (tysk okkupasjon 1940-45, EU-kampene 1960-2020 med folkeavstemminger i ’72 og ’94) har engasjert kulturfelt og akademia på et progressivt nasjonalt program.
UH-sektoren: Likt og ulikt.
Det er kanskje langt fra Hollywood til norsk utdanning. Men begge miljøer utfordres av de digitale kunnskapsteknologiene og strammere budsjetter. Fysisk produksjon rasjonaliseres av maskin- og tekst-teknologi og den administrative trimming. Produktiviteten øker. Det slår ut på varierende måte i kultur- og kunnskapssektoren.
Som eksempel: En tilstedeværende framføring av Vivaldis De fire årstider har et begrenset publikum. Billettprisene blir svært høye uten offentlig støtte. Plateutgivelser og – som her – YouTube-video med innsamlingsaksjon for klassiske svisker fra Voices of Music, er en vei å gå. Men konkurransen i dette domenet er økende. Det er plattformeierne som tjener på innholds-produksjonen.
Tilbake til Brooke Shields
Hovedkravene i streiken som brakte fram fagforeningsleder Shields var kompensasjon for svekket inntekt når strømmetjenestene er blitt så dominerende, effektene som digitalisering har på gjenbruk av stemme og framtreden, nye helse- og sikkerhetsstandarder på sett og kostnadspress på helseforsikring og pensjon.
Streiken førte til avbrudd i film- og TV-produksjoner som omfattet dem foran og bak kamera, manusforfattere og andre. Etter flere måneders forhandling, ble streiken avsluttet med avtaler som ga viktige seire:
- Bedre kompensasjon: Avtaler om høyere grunnlønn og bedre betaling for strømmetjenester.
- Bedre helse- og sikkerhetsstandarder: Nye regler som sikrer bedre arbeidsforhold som hvileperioder og tryggere arbeidsmiljøer.
- Pensjon: Økte avsetninger til pensjons- og helseplaner.
- KI: Noe bedre beskyttelse jobber mot virkningen av teknologiske endringer i produksjonsprosessene.
Streiken demonstrerte betydningen av kollektiv forhandling. Dette videoinnlegget er fra valgkampen til Shields.
Det akademiske landskapet er annerledes. Det flommer over av videoforelesninger og instruksjoner på YouTube. KI gir økt produktivitet på feltet, men svak kontroll med omsetningen. Der filmindustrien er avhengig av billettsalg og abonnementer, er det bare studentene som taper på en universitetsstreik. Statlig arbeidsgiver sparer på det.
Derfor er det behov for andre mekanismer enn retorikken om forskningens samfunnsøkonomiske betydning. Men det er også en viktig likhet:
Samarbeid og samhold mellom ulike yrkesgrupper spilte en avgjørende rolle i streiken av skuespillere og scenearbeidere.
Ved å stå samlet, uavhengig av om de var skuespillere, teknikere, eller andre scenearbeidere, klarte de fagorganiserte å presentere en enhetlig front. Arbeidsgiverne kunne ikke lenger ignorere kravene fra en isolert gruppe arbeidere, men måtte forholde seg til en samlet bevegelse med bred støtte.
Dette økte også synligheten av streiken. Kjente skuespillere som stod side om side med teknikere og andre scenearbeidere, bidro til å få opp mediaoppmerksomhet og offentlighetens bevissthet om problemene og urettferdighetene. som disse arbeiderne møtte. Samarbeidet innebar også deling av ressurser og kompetanse som juridisk rådgivning, forhandlings-strategi og kommunikasjonstaktikk. Ved å utnytte hverandres styrker, kunne de fagorganiserte medlemmene presentere en mer informert og strategisk tilnærming i forhandlingene.
Den kollektive innsatsen under streiken har også hatt en langsiktig positiv effekt på arbeidsmiljøet. Det har lagt grunnlaget for et mer omforent og støttende arbeidsmiljø. Dette kan bidra til å forebygge nye interne konflikter og fremme gjensidig respekt og samarbeid.