Problemstillingen nedenfor meldte seg sammen med ny forståelse av nettverk på 1990-tallet.
Nettverksteorien studerer strukturer laget av noder (punkter) og kanter (linjer) som forbinder dem med vekt på å forstå hvordan de er organisert, fungerer og utvikler seg.
Nettverksteori er del av grafteorien, som ble utviklet av matematikeren Leonhard Euler på 1700-tallet. På 1930- og 1940-tallet utviklet sosiologer som Jacob Moreno nettverksanalyser for å studere sosiale strukturer. De introduserte begreper som “sosiogram” for å visualisere personers sosiale forbindelser. Slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ga betydelige fremskritt ledet av forskere som Duncan Watts og Albert-László Barabási. Disse modellene hjelper til å forklare egenskaper ved reelle nettverk som internett, sosiale nettverk og biologiske systemer.
Eksempler
- Internett er et klassisk eksempel på et skaleringsfritt nettverk, hvor noen få noder (som store servere eller nettsteder) har ekstremt mange forbindelser, mens de fleste har få. Dette hjelper til med å forklare at internett forblir robust selv om mange små noder svikter.
- Plattformer som Facebook og LinkedIn er praktiske eksempler på sosiale nettverk. Der er det kort avstand mellom de fleste par av noder, noe som letter rask informasjonsutveksling og virale fenomener.
- I biologiske systemer, som genreguleringsnettverk, sees også nettverksstrukturer. For eksempel er noen gener nav som har mange forbindelser til andre gener. Forståelsen av disse nettverkene har hjulpet forskere med å utvikle målrettede medisinske behandlinger ved å identifisere vesentlige noder som kan påvirkes for å behandle sykdommer.
Studier og erfaring
Teoretiske studier og erfaringsbasert læring kan begge modelleres som prosesser der den lærende traverserer og internalisere nettverksorienterte strukturer.
- Dette er velkjent fra begrepskart og klassifikasjonssystemer som handler om språklige og begrepsorienterte strukturer.
- Men tilsvarende kan vi se for oss erfaringsutvikling i praktisk arbeid i et rikt sett av operasjoner, materialer, verktøy, navnsettinger og deres gjensidige referanser.
Store språkmodeller bygger på multidimensjonal nettverksteori der det avledes numeriske representasjoner av sammenheng (likhet, nærhet) mellom tekstbrokker.
Den lærende internaliserer slike sammenhenger språklig-mentalt og som kroppslige handlinger og oppmerksomhet. Vi får her en dyptliggende parallellitet mellom det å trene opp språkmodeller og studenter. Det kan brukes til å bygge læringsmiljøer.
Men den dominerende rollen til språklige abstraksjoner i akademia blir supplert av sammenheng og variasjon i operative ferdigheter. De lærende må kunne gjøre det de snakker om og snakke om det de gjør.
.