De som ivrer mest for KI i undervisning baserer seg ofte på en forenklet antakelse om at én-til-én-undervisning, eller rettere sagt automat-til-én-undervisning, er mer effektivt enn å lære i gruppe. Men det må flere til for å skape livlige debatter. Når en foreleser holder forsamlingen i ånde er det en felles synkronisering av tankebevegelse. Man blir revet med som når film er best på kino.
Elever og studenter baler ofte med to store spørsmål:
- Hvordan fikser jeg dette faglige problemet?
- Hvordan fikser jeg meg? Hva mener De Andre?
Da må de være flere. En automatisert digital pratekanal kan bidra med fagtekst, men blir sosialt som papp.
Derfor brukes KI best som supplement og forsterker av etablerte og grunnleggende trekk ved undervisning , forskning og formidling. Det er altså ikke som selvgående lærer at KI utgjør et nytt nivå, men som effektiv tekstarbeider med forenklet tenkesett og enorm hukommelse. Den kan omgjøre hastig nedskrevne stikkord til forelesningsnotat, utkast til lysarkserie og oppgaveløsninger.
Evalueringsbedrag?
En Google-rapport [05.06.2024 PDF] finner tre problematiske området der nye former for kommunikasjon visker ut grensene mellom autensitet og bedrag.
- Forfalskning for å generere profitt, påvirke offentlig opinion og gjennomføre bedragerier.
- De fleste rapporterte tilfeller av misbruk består ikke av sofistikert bruk eller angrep. Det gjelder heller lett tilgjengelige GenKI-funksjoner som krever lite teknisk ekspertise.
- Økt funksjonalitet, tilgjengelighet og brukervennlighet av GenKI-verktøy ser ut til å introdusere nye og lavere nivåer av misbruk som verken er åpenbart ondsinnede eller eksplisitt bryter vilkår for bruk, men som likevel har bekymringsverdige etiske implikasjoner.
Her er eksempler på (delvis) eksamensjuks. Rammene for eksamenssystemet svarer ikke lenger til grunnlagsvilkårene som ble etablert da studentene skrev oppgaver for hånd på papir:
